
Mener ordningen må være kommersielt interessant for industrien
LMIs Erling Ulltveit ser ingen motsetning mellom det helsepolitiske målet om økt tilgjengelighet av legemidler og at farmasøytutlevering blir kommersielt interessant for produsentene.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Apotekforeningen og Norges Farmaceutiske Forening reagerer på legemiddelindustriens rolle i Legemiddelverkets skisserte ordning med farmasøytutleverte legemidler.
I et innspill til Legemiddelverket erklærer de to foreningene seg «ikke komfortable med at det i så stor utstrekning skal være opp til produsentene å styre omfanget av ordningen». Foreningene etterlyser sterkere offentlig kontroll og tar til orde for at «helsepolitiske målsettinger» snarere enn «kommersielle interesser» blir styrende for ordningen.
Ønsker enklere reseptfrihet
Erling Ulltveit, ansvarlig for reseptfrie legemidler i bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI), mistenker at de to foreningene har forventet en mer omfangsrik ordning enn det myndighetene ønsker seg.
– I utgangspunktet tror jeg vi har litt forskjellig syn på hva denne ordningen er ment å være. Jeg skjønner godt at Apotekforeningen og Norges Farmaceutiske Forening ønsker å fremme farmasøytene, men formålet med ordningen er å gjøre det enklere å få reseptfrihet for enkelte legemidler. For noen legemidler kan dette bli lettere hvis det blir krav om at de utleveres av farmasøyt som gir informasjon om legemiddelet, sier Ulltveit til Dagens Medisin Pharma.
«Ingen motsetning»
– Har foreningene rett i at kommersielle hensyn går foran helsepolitiske målsettinger slik ordningen legges opp?
– Jeg ser ingen motsetning mellom den helsepolitiske målsettingen om økt tilgjengelighet av legemidler og at det skal være kommersielt interessant å komme inn i ordningen. Hvis dette ikke fremstår som interessant for industrien, så blir det uansett ikke noe av. Til syvende og sist er det dessuten Legemiddelverket som skal godkjenne søknadene om å inkludere legemidler i ordningen, og avgjøre hvilke vilkår det skal skje under. Jeg er altså ikke enig i at dette blir fullstendig opp til industrien.
Skeptisk til mer byråkrati
Ulltveit er forteller at LMI er positiv til at det innføres en fjerde kategori av reseptfrie legemidler, ved siden av legemidler som kan selges av apotekteknikere, legemidler som selges bak disk i dagligvarehandelen, og legemidler som står på dagligvarehylla.
Han er imidlertid skeptisk til en ordning som medfører mye ekstra byråkrati, og mener det da vil være lite interessant for legemiddelprodusentene å søke om å få produkter godkjent for farmasøytutlevering.
– Vi er også opptatt av at man bruker det reseptfrie regimet når det gjelder prissetting, omsetning og markedsføring. Det må være mulig å gjøre folk oppmerksomme på at disse legemidlene tilbys reseptfritt. Det verste som kan skje er at man gjemmer dem bort som følge av ordningen, og at ingen vet at tilbudet finnes, sier Ulltveit.