Ny NOU om apotekene – dette ønsker bransjen selv

Den forrige NOU-en (Norges offentlige utredninger red.anm.) om apotekbransjen kom i 1997. Nå har helseminister Bent Høie bedt om at et nytt utvalg skal lage en ny NOU, og utrede apotekenes rolle og rammevilkår i fremtiden.

Ikke bekymret for apotektilbudet
I et nylig brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), skriver Apotekforeningen at bakgrunnen for utredningsoppdraget ikke er en bekymring for at apotektilbudet ikke er godt, men at det siden 2001, da apotekloven kom, har vært en omfattende utvikling, ikke minst teknologisk.

«Når helseministeren understreker at utvalget skal vurdere apotekenes fremtidige rolle, må det sees i lys av de store utfordringene helsetjenestene generelt og legemiddelområdet mer spesielt står overfor», skriver Apotekforeningen.

Bransjestandard for apotektjenester
I brevet ønsker Apotekforeningen blant annet at utvalget skal vurdere om helsetjenester i apotek skal reguleres i apoteklovgivningen, og at de bør vurdere om det skal etableres en minstestandard/bransjestandard for hvilke tjenester apotek må tilby, og hvilken kompetanse som kreves for disse tjenestene. Videre gjør de det klart at den lave tilgangen på norskutdannede farmasøyter ikke er bærekraftig, og at utvalget bør se på utdanningskapasiteten og tilgangen til nødvendig kompetanse.

Apotekforeningen mener også at utvalget må vurdere hvordan reguleringene skal endres som følge av den teknologiske utviklingen.

«Det vil kunne være krevende å vurdere sentrale reguleringer som bl.a. krav om eier- og driftskonsesjon, leveringsplikt og fullsortimentskrav inkludert 24-timersregelen, og krav om at farmasøyt alltid skal være til stede i hele apotekets åpningstid», skriver de.

Vil ha vurdert statlige føringer
Foreningen er også bekymret for at kommunehelsetjenesten i dag i liten grad utnytter apotekenes kompetanse om legemidler og medisinsk forbruksmateriell. De mener NOU-utvalget annet bør vurdere om staten skal gi føringer for hvordan kommuner kan ta i bruk denne kompetansen, og om hvordan apotekene kan avlaste andre deler av helsetjenesten.

«Utvalget bør f.eks. vurdere om apotekfarmasøyter skal gis rekvireringsrett for et utvalg reseptpliktige legemidler, slik de har fått for enkelte vaksiner. Det bør også vurderes om apotekfarmasøyter skal gis anledning til å fornye visse resepter, særlig for utvalgte legemidler for kroniske lidelser.

Oppfølging av pasienters legemiddelbehandling
Samtidig mener Apotekforeningen at det burde vurderes en ordning der apotekfarmasøyter, etter henvisning fra lege, følger opp kroniske pasienters legemiddelbehandling, som blant annet er basert på blodprøveverdier, der blodprøvene kan tas i apoteket. De vil også ha vurdert en ordning der apotekfarmasøyten kan gjennomføre en legemiddelgjennomgang, og gi sine anbefalinger til pasientens fastlege.

Foreningen avslutter brevet med å skrive at den viktigste reguleringen er reguleringen av apotekavansen på reseptpliktige legemidler.

«Vanlige markedsmekanismer fungerer dårlig for reseptlegemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler, fordi kunden i liten grad velger hvilket produkt hen vil kjøpe, og i liten grad selv betaler for det. Det gjeldende prinsipp for fastsettelse av apotekavanse er at avansen skal dekke apotekenes kostnader ved håndteringen av legemidlet (varen), med et rimelig påslag for lønnsomhet. Det finnes likevel ingen mekanismer i dag som forsøker å fastsette omfanget av oppgavene, eller om det er blitt mer eller mindre omfattende oppgaver apotekene skal utføre. Apotekforeningen har tidligere foreslått at det oppnevnes et teknisk beregningsutvalg som hvert år eller annethvert år utfører en slik vurdering. Dette kan være et kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for å fastsette avansene», skriver de.