
Amerikansk studie fant lavere utgifter etter innføring av referanseprising
Stor økning i andel som fikk forskrevet billigste legemiddel, viser studien.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
En amerikansk studie har undersøkt konsekvensene av at RETA – en sammenslutning av 55 katolske organisasjoner, som refunderer helsetjenester for medlemsorganisasjonenes ansatte – innførte referanseprising for legemidler.
Studien konkluderer med at leger i større grad forskriver det billigste alternativet blant tilsvarende legemidler, og at den gjennomsnittlige refusjonskostnaden per resept har sunket, i kjølvannet av at referanseprising ble innført. Konklusjonen er basert på data om 1,1 millioner resepter i perioden 2010 til 2014.
Innførte referanseprising
Forskerne har studert utviklingen i refusjon og forskriving før og etter at sammenslutningen innførte en ordning der man kun refunderte prisen for det billigste – eller ett av de billigste – blant likeverdige eller tilsvarende legemidler, og lot pasienten betale det eventuelle mellomlegget.
Dette til forskjell fra den tidligere modellen – såkalt «tiered formulary» – som innebærer at man opererer med ulike nivåer for egenandel, ut fra ulike priskategorier.
Refusjonsutgifter, og andel resepter hvor billigste alternativ blant tilsvarende legemidler ble forskrevet, ble undersøkt i den katolske sammenslutningen. Disse dataene ble kontrollert mot de samme indikatorene i en annen organisasjon, som refunderer helsetjenester for medlemmene, men som beholdt «tiered formulary»-modellen gjennom hele perioden.
Gjennomsnittskostnaden falt
På denne bakgrunnen fant studien at RETAs gjennomsnittskostnad per resept gikk fra å ligge 10,6 prosent høyere enn i kontrollgruppen før innføringen av referanseprising, til 13,9 prosent lavere etter innføringen.
Dessuten gikk sannsynligheten for at billigste legemiddel ble forskrevet, fra å være 2,6 prosent lavere i den katolske sammenslutningen enn i kontrollgruppen, til å bli syv prosent høyere etter innføringen av referanseprising.
Studien er utført av forskere ved universitetet i Berkeley, og er publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine (NEJM).