Bedre etterlevelse hos pasienter som fikk veiledningssamtaler

Torsdag offentliggjorde Apotekforeningen og Apokus resultater fra studien Medisinstart. Studien har undersøkt effekten av at kroniske pasienter som starter på behandling med blodfortynnende, blodtrykkdempende eller kolesterolsenkende legemidler, får veiledningssamtaler om legemiddelbruk med farmasøyter på apotek.

Totalt har studien omfattet 1500 pasienter, hvorav halvparten deltok i to veiledningssamtaler, mens den andre halvparten utgjorde kontrollgruppen. Begge grupper rapporterte om etterlevelse, trygghet og motivasjon til å følge behandlingen.

91,3 prosent etterlevelse
Resultatene viser at pasientene som deltok i samtalene hadde en selvrapportert etterlevelse på 91,3 prosent syv uker etter at de hentet ut første pakning av legemiddelet. Etter 18 uker var etterlevelsen på 88,7 prosent. Til sammenligning hadde kontrollgruppen en etterlevelse på henholdsvis 86,8 og 83,7 prosent.  Etterlevelsen er målt ved hjelp av verktøyet MMAS-8 – et spørreskjema med åtte spørsmål.

Studien fant også at pasientene som deltok i veiledningstjenester hadde en brattere nedgang enn kontrollgruppen i selvrapportert bekymring, og at forskjellen var statistisk signifikant både etter syv og etter 18 uker.

Skal analysere registerdata
Det er utviklingsleder Ragnar Hovland i Apokus som har utført analysen. Han opplyser om at det fremdeles gjenstår et arbeid med å analysere data fra Reseptregisteret. Disse dataene ventes å gi en indikasjon på etterlevelsen opp til et år etter at pasientene begynte på legemidlene.

– Da vil vi få se på uttaket av legemidler, og undersøke om perioden mellom nye uttak stemmer overens med antall doser pasientene skal ha tatt. Dette er informasjon som vil komplimentere den selvrapporterte etterlevelsen. Både selvrapportert etterlevelse og registerdata har sine begrensninger, så det er ikke slik at den ene typen data er fasiten, sier Hovland til Dagens Medisin Pharma.

Vil publisere internasjonalt
Han forteller at planen nå er å publisere resultatene i et vitenskapelig tidsskrift med internasjonalt nedslagsfelt, og regner med publisering i løpet av 2017.

– Opplever du at det er internasjonal interesse for denne studien?

– Ja, definitivt. Etterlevelsesforskning får mer og mer oppmerksomhet, og man er særlig opptatt av å finne ut hvilke intervensjoner som har effekt, sier Hovland.