Fant at feil i medisinlister ofte skyldes sykehusinnkomst

Hanne Holdhus, farmasøyt ved Sykehusapoteket Lørenskog er førsteforfatter av studien som presenteres på under Farmasidagene 2016, som avholdes i Oslo 3. og 4. november.

– Studien tar utgangspunkt i undersøkelser av medisinlister til pasienter som ble utskrevet fra sykehus, hvor ansvaret overtas av kommunehelsetjenesten, enten på sykehjem eller av hjemmesykepleien, sier Holdhus til Dagens Medisin Pharma:

– Hovedfunnene i studien er at det oppsto mangler eller feil i medisinlistene ved innkomst til sykehus. Og at endringer som ble iverksatt på sykehuset ikke alltid ble fulgt opp i kommunehelsetjenesten.

Problem ved innkomst
Ifølge studien oppstår ofte uoverenstemmelser om medisinering av pasienter i det øyeblikk de overføres mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Ett av hovedfunnene i studien, var at flere medisiner som var listet opp i kommunehelsetjenestens medisinlister ikke sto oppført i medisinlisten til pasienten etter hen var skrevet inn på sykehuset. 

– Dette kommer nok av at det ikke gjøres en grundig nok anamnese (sykehistorie/legemiddelavstemming). Det er her hovedproblemet oppstår, sier Holdhus.

Sammenlignet fire lister
Farmasøytene som utførte studien, hadde som mål å finne ut hva som førte til uoverenstemmelse i medisinlister når pasienter overføres fra sykehus til kommunehelsetjenesten.

Målet var å undersøke om en strukturert utskrivningsrapport om legemiddelbehandlingen førte til færre uoverensstemmelser. For å undersøke dette, gikk de gjennom medisinlistene til pasienter da de var tilbake i kommunen og sammenlignet denne med sykehusets utskrivningsrapport.

Deretter så farmasøytene retrospektivt på medisinlisten pasientene fikk oppført på sykehuset, da de ble lagt inn. Denne sammenlignet de så med listen som var oppført på pasienten i kommunehelsetjenesten, før pasienten ble skrevet inn på sykehus.

Forskjeller i styrke
Holdhus forteller at farmasøytene i gjennomgang av medisinlistene også fant forskjeller i medisineringsstyrke, mellom listen fra sykehus og den listen pasientene hadde i kommunehelsetjenesten.

– Avvikene her gikk på både styrke og doseintervall, forklarer hun.

– Hva mener du bør gjøres for å jobbe for bedre samsvar i legemiddellistene?

– Vi må ha et elektronisk system hvor listen ligger inne. Det har vi ikke. Vi har en kjernejournal, men den gir ikke fullstendige opplysninger, fordi den ikke har historikk på legemiddellisten før opprettelse av kjernejournal, sier Holdhus:

– Kjernejournal har en bedre liste enn tidligere løsninger, men den er ikke komplett.

– Tillitt og kommunikasjon
Holdhus peker også på at kommunikasjonen og tilliten mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten kan bli bedre:

– Dersom det gjøres endringer i medisinering i ett ledd, så bør begrunnelsen komme tydelig frem, slik at man kan forstå hvorfor avgjørelsene er tatt.

– Er det mangel på tillit til spesialisthelsetjenesten fra kommunehelsetjenesten, for eksempel?

– Vi vet jo ikke hvorfor det er misforhold mellom listene i spesialisthelsetjenesten og kommunene, men dette kan være en mulig forklaring, sier hun.

Forskerne venter på publisering og kan derfor ikke offentliggjøre konkrete data, før gjennomlesningsprosessen er avsluttet og artikkelen er publisert.