– Farmasøyten må opptre profesjonelt for å unngå usikkerhet

Forfalskningsdirektivet til EU for legemidler vil etter 2019 føre til at alle farmasøyter som jobber med legemiddelutlevering må kontrollere at legemidlene innehar en unik kode, når de utleveres pasienter.

Datasystemene ved alle norske apotek må derfor oppdateres til ett som kan sjekke at legemidler har en unik kode, som bekrefter at legemiddelet er autentisk.

– Farmasøyten som kontrollerer de nye 2D-kodene, som vil inneholde den unike EU-koden, vil ikke merke stor forskjell på legemiddelutlevering før det eventuelt er noe i datasystemet som sier at koden ikke gjenkjennes, sier Terje Wistner, direktør for teknologi og e-helse i Apotekforeningen. 

Profesjonalitet blir viktig
Han forteller at de nye reglene først og fremst får konsekvenser for at datasystemene som apotekere jobber med, må oppdateres.

– Når et legemiddel sjekkes i apotek, så vil nummeret sammenlignes med et nummer i EU-databasen over unike koder. Da vil programmet si til EU-databasen at koden skal strykes, noe som vil merke legemiddelet som solgt og utlevert.

Wistner fremholder at det blir viktig å opptre profesjonellt i situasjoner hvor det oppdages legemidler som ikke har en oppført kode – for ikke å skape usikkerhet hos pasienten – som er kunde.

Farmasøyten får utfordring
Dersom den unike koden mangler fordi legemiddelet er markert som solgt fra før, eller at koden ikke har vært oppført, så får farmasøyten en utfordring:

– Slike situasjoner må løses uten å skape utrygghet for pasienten. Dersom en pakke ikke lar seg kontrollere, bør en be om et lite øyeblikk og sjekke opp situasjonen nærmere, sier Wistner.

– Ved slike tilfeller kan det være at en støter på en falsk vare, eller det kan være en oppføringsfeil i databasen fra produsentens side – som har ført til at det er oppført en feil i nummerserien som utgjør den unike koden – som igjen skal verifisere legemiddelet som ekte, forklarer Wistner.

Arbeider med forskrifter
Apotekforeningen informerer om at den arbeider med forslag til oppskrifter for hvordan situasjoner som oppstår bør løses. – En del av oppskriften blir at myndighetene alltid skal varsles om en avdekker et legemiddel som mangler kode, forklarer direktøren.

– Pasienten må uansett få legemidlet sitt, så da må apoteket skaffe en pakning som passerer strekkodekontrollen. Så må apoteket sjekke ut saken i etterkant.

Bedre stilt enn andre land
Apotekforeningen jobber for øyeblikket med å utvikle det nye IT-systemet som alle medlemmene skal ta i bruk for å kontrollere de nye forpakningskodene.

– Alle apotek i norge er medlem av Apotekforeningen. Siden vi utvikler datasystemet i fellesskap har vi en større evne til å realisere dette for alle apotek samtidig. I tillegg til at vi får en standardisert og felles tilnærming. Vi tenker at vi slik sett er bedre stilt enn andre europeiske land for å etterleve EU-kravene, sier Wistner.  

Tar endring med fatning
Wistner påpeker at Apotekforeningen ikke underestimerer utfordringene som vil følge med det nye direktivet.

– For apotekene går nok dette greit, men det fordrer at pakkene er riktig produsert og merket fra produsentene og at EUs dataregister fungerer og er korrekt. Slik at kontrollen av kodene fungerer korrekt. Det er en kjede av hendelser her, hvor eventuelle problemer vil merkes mest i apotek, sier han.

Direktøren viser til at apotekene alltid blir ansiktet utad for nye datasystemer, som e-resept, for legemiddelutlevering.

Skaper trygghet
– Det er hos oss at pasienten oppdager feil i systemet, selv om feilen egentlig ligger andre steder. Derfor er vi avhengig av at det er gjort en god og ryddig jobb, bakover i systemet.

Wistner peker på at Apotekforeningen er positiv til det nye systemet, og mener det vil skape trygghet hos forbrukerne: – Dette vil bidra til å redusere forfalskninger, sier han.