OVER-ETTERLEVELSE: Farmasøyt Marlene Claycomb pekte i presentasjonen sin på problemer ved over-etterlevelse og hvordan det påvirker sykdomsbildet negativt. Foto: Lasse Moe
– Farmasøyter kan utdanne kreftpasienter til bedre etterlevelse
Farmasøyt ved kreftbehandlingssenter i Pennsylvania peker fordelene ved å være et kontaktpunkt for kreftpasienten og utdanne pasientene for å oppnå bedre etterlevelse.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
BUENOS AIRES: – Farmasøytene har en rolle i kreftbehandling. De kan være kontaktpunktet inn mot helsevesenet. Ved å bruke kompetansen sin og utdanne pasienten kan farmasøyten få et unikt forhold til pasienten, sa Marlene Claycomb under gårsdagens møte om innovative teknologier og behandlingsløsninger.
Claycomb er farmasøyt og jobber ambulant med kreftbehandling ved UPMC kreftsenter i Pennsylvania, USA. Blant annet med å lære opp og følge opp kreftpasienter, når de tar orale legemidler.
Problemer med over-etterlevelse
Claycomb pekte i presentasjonen sin på problemer ved over-etterlevelse og hvordan det kan påvirke sykdomsbildet negativt. For eksempel ved at pasienter tenker at mer medisin er bedre, som kan føre til økt toksisitet og økte kostnader. Eller at pasienten unnlater å rapportere om bivirkninger i frykt for å bli tatt av behandling.
– Dersom farmasøyten har opparbeidet et forhold til pasienten kan man lettere oppdage bivirkninger. I tillegg kan man opplyse pasienten om hva slags problemer det er viktig at de sier ifra om, sier Claycomb.
Bedre timing
Hun pekte også på at farmasøytene kan benytte et pasientforhold til å avklare hvilke tidspunkt et legemiddel skal tas – og viste til at dette ikke alltid blir godt nok spesifisert.
– For pasienter er det utfordringer med når medisiner skal tas. Dersom du får fire piller av samme medikament kan noen lure på om de fire skal tas på likt, eller spredt utover dagen – og om de skal tas med mat.
