Farmasøyter retter feilinformasjon om legemidler i sosiale medier

BUENOS AIRES: En kvalitativ intervjustudie presentert på FIP-kongressen denne uken, viser at farmasøyter ofte retter opp i feilinformasjon om helse på sosiale medier.

– Svarene vi fikk var at apotekere ikke bruker sosiale medier profesjonelt i apoteket for å levere individualiserte tjenester. Men heller at de anerkjenner det potensialet sosiale medier har for å gi tjenester til pasienter og engasjere pasienter i sine egne helseaktiviteter, sier Arcelio Benetoli, doktorgradsstudent ved fakultetet for farmasi ved Universitetet i Sydney.

Han presenterte flere funn om farmasøyters bruk av sosiale medier på FIP-kongressen, denne uken.

Blir ikke «venn» med pasienter
Intervjuobjektene i studien oppga at mange pasienter etter deres oppfatning  allerede bruker sosiale medier for å ta opp helserelaterte spørsmål. Men selv om pasientene antas å være på sosiale medier, ønsket ikke flesteparten av farmasøytene å kommunisere direkte med pasienter.

– Farmasøytene interagerer ikke med pasienter. De får venneforespørsler fra pasienter som de vanligvis ignorerer – og sender ikke forespørsler til pasienter, forteller Benetoli.

– Med venner deler de imidlertid helseinformasjon. Det kan være studier, nyhetsartikler og annet stoff som de tror at venner kan dra nytte av. Dette ser vi på som en profesjonell aktivitet i studien.

– Tar farmasøythatten på
Han forteller også at farmasøytene engasjerte seg i å korrigere feilinformasjon og advare venner om feilinformasjon som ble spredt i sosiale medier.

–  Det vi fant var at når farmasøyter ser feilinformasjon om eksempelvis vaksinering i sine private nettverk, så går de ofte inn i diskusjonen. De svarer, retter og oppgir henvisninger til gode kilder. Farmasøytene ga uttrykk for å være forpliktet til å gi korrekt informasjon om bruk av legemidler på nettet. Dette viser engasjementet de har for å skape bedre folkehelse, sier Benetoli.

Gjorde også casestudie
Benetoli presenterte også funn fra en casestudie på en australsk informasjonstjeneste på internett, under navnet «Pharmacist Hour». Tjenesten er en Facebook-side, der farmasøyter gir råd om legemiddelbruk, en time hver uke.

– Vi gjorde en analyse av de første tolv månedene av tjenesten, sier forskeren og viser til at de fant ut hvilke temaer som ble tatt opp i Facebook-tjenesten.

Ifølge studien ble det de første tolv månedene stilt flest spørsmål om henholdsvis bivirkninger, behandlingsalternativer, legemiddelinteraksjon, dosering og så videre.

– Har programmer som dette potensial, etter din mening?

– Dette er antakeligvis en god måte for oss farmasøyter å kommunisere med pasienter på. Dersom man skal gjøre dette, trenger man å planlegge godt. Når man kommuniserer på sosiale medier, går meldingen ut til hele verden. Derfor tror jeg i alle fall at man må ha en dobbeltsjekkingsprosess, slik at ikke bare en farmasøyt har ansvaret for det som kommuniseres utad, sier han.

– Pasienter opplever myndiggjøring
Den unge doktorgradsstudenten forteller at han nå jobber videre med en pågående studie i samarbeid med professor Parisa Aslani ved Universitet i Sydney, om hvordan forbrukere oppfatter det å få informasjon om helse på sosiale medier.

– Den første studien vi gjorde, viste at farmasøyter tror de kan gjøre pasienter mer aktive i forebygging av sykdom ved å møte dem på sosiale medier. Nå holder vi på med en studie på forbrukere. De sier at de føler seg medvirkende når de får informasjon om helse gjennom sosiale medier, sier Aslani.

Studien på forbrukere er en fokusgruppestudie, hvor de endelige resultatene foreløpig ikke er publisert.  

– Pasienter som er aktive på sosiale medier får mer informasjon, stiller mer spørsmål, får mer ut av samtaler med helsepersonell og de krever i noen tilfeller spesifikk behandling, utdyper Benetoli.