Felles nordisk erklæring mot antibiotikaresistens

OSLO/LYSEBU: Nordisk farmasiunion, bestående av farmasøytforeningene i de nordiske landene, har dannet felles front i kampen mot antibiotikaresistens. Under unionens møte i Oslo tidligere denne uken, ble en felles erklæring signert av farmasøytforeningenes ledere.

– Farmasøyter globalt har jobbet med dette temaet i mange år. Det er et større problem i fattige land, men de senere årene har det kommet på agendaen i velstående land, sier leder Kirsi Kvarnström i Finlands Farmaciförbund.

Nye legemidler og riktig bruk
I erklæringen heter det blant annet at «økte insentiver til forskning og utvikling må på plass, samtidig med at forbruket av antibiotika må begrenses til når det virkelig er nødvendig. For selv om det utvikles nye og bedre legemidler vil de snart miste sin effekt om ikke disse også brukes riktig».

For å oppnå målsettingen om riktigere bruk av antibiotika, forplikter foreningene seg til å jobbe for økt kunnskap om antibiotika blant forskrivere, pasienter og allmennheten; økt bruk av hurtigdiagnostisering, for å sikre målrettet behandling og unngå unødvendig bruk; økt vaksinasjonsgrad i befolkningen; økt bruk av systemer for å overvåke antibiotikaforbruk og -resistens; økt bruk av alternativer til antibiotika; og holdningskampanjer om riktig antibiotikabruk, vaksinasjon og forebygging av infeksjoner.

Råd om andre behandlinger
– Farmasøyten på apoteket er den første kontakten med helsevesenet for mange pasienter. Vi kan være de første som sier «nei», og vi kan lede pasientene over på annen behandling, sier leder Tove Ytterbø i Norges Farmaceutiske Forening.

– Vi er jo eksperter på legemidler, og har derfor et opplysningsansvar overfor allmennheten. Farmasøyter på apotek kan ikke forskrive, men vi kan for eksempel informere om at virusinfeksjoner går over av seg selv, og gi råd om egenomsorg for å lindre symptomer, tilføyer leder Kristina Fritjofsson i Sveriges Farmeceuter.

Farmasøytlederne trekker videre frem vaksinasjon som et område der apotekene kan avlaste primærhelsetjenesten. I de øvrige nordiske landene er det i varierende utstrekning innført ordninger der ansatte på apotek – enten farmasøyter eller annet helsepersonell – setter enkelte vaksiner.

Vil styrke rollen
Erklæringen inneholder dessuten en appell om at farmasøyter får en mer sentral rolle i arbeidet mot antibiotikaresistens.

– Er det spesielle politiske grep som kan gjøres for å styrke denne rollen?

– I Norge er det satt av fem millioner kroner til en opplysningskampanje mot antibiotikaresistens. Jeg savner at farmasøyter i større grad inkluderes i dette arbeidet. Det er leger og tannleger som forskriver legemidlene, men pasientene går til apotek for å hente dem ut. Også i hjemmetjenesten kan det være behov for mer farmasøytkompetanse, for å sikre at pasienter bruker legemidler riktig. Når farmasøyter deltar i tverrfaglige team, ser vi alltid at legemiddelkompetansen blir høyere i hele teamet, sier Ytterbø.