Her er Apotekforeningens ønskeliste for ordningen

Helse- og omsorgsdepartementet uttrykte nylig sin støtte til hvordan Statens Legemiddelverk (SLV) ønsker å innføre farmasøytutlevering av legemidler i apotek. Etter Legemiddelverkets anbefalinger er det opp til industrien både å foreslå og å søke om å få legemidler inn i ordningen, og SLV har allerede bedt selskapene om slike innspill.

På tross av at apotekene ikke får noen formell innflytelse over hvilke legemidler som skal innføres i ordningen, lanserte Apotekforeningen onsdag sin ønskeliste over legemiddelgrupper som ifølge foreningen egner seg for farmasøytutlevering.

– Jeg tror kriteriet for at denne ordningen kommer opp og går er at den får et visst omfang. Hvis ikke industrien lener seg litt fremover, dør den enten en stille død, eller så kommer vi til å jobbe for en annen ordning, uttalte Apotekforeningens administrerende direktør Per T. Lund under et frokostmøte om temaet.

Ni kategorier
Lund oppfordret industrien til å prioritere følgende legemiddelgrupper, når de skal ta stilling til hvilke legemidler som hører hjemme i ordningen:

1. Legemidler som har en indikasjon eller symptomer som gjør det entydig hva de brukes mot, for eksempel acnemidler eller migrenemidler.
2. Legemidler der små pakninger i dag er reseptfrie, mens store pakninger er reseptbelagte, for eksempel allergimedisiner eller smertestillende.
3.  Legemidler der økt tilgjengelighet bidrar til å oppnå helsepolitiske mål, for eksempel økt tilgjengelighet av p-piller for å redusere uønskede svangerskap og aborter.
4. Legemidler der bruken kan baseres på retningslinjer fra myndigheter, for eksempel malariaprofylakse og influensavaksine.
5. Legemidler som det er viktig at pasienten får fatt i raskt, for eksempel oksytocin (Syntocinon) til ammende eller influensalegemidler som oseltamivir (Tamiflu) og zanamivir (Relenza).
6. Legemidler som brukes fast forebyggende, for eksempel acetylacylsyre (Albyl-E) for å forebygge blodpropp.
7. Legemidler der det er særskilt informasjonsbehov på grunn av bivirkningsrisiko, for eksempel diklofenak-tabletter eller ketoprofen-gel.
8. Legemidler til dyr hvor det ikke er behov for diagnostisering, for eksempel p-piller til katt og forebygging av flåttbitt.
9. Legemidler som i dag er reseptfrie, men hvor det er risiko for uønskede hendelser, for eksempel avføringsmidler.

Reseptfrihet avgjør
I sin siste bestilling til Legemiddelverket ber departementet om at rekke spørsmål blir avklart: Hvem ved apoteket som kan utlevere de aktuelle legemidlene, hvorvidt pasienten selv må møte opp på apoteket, hvorvidt legemidlene kan plasseres i selvvalg og hvorvidt pasientene skal ha et rettskrav om å få dem utlevert.

Lund i Apotekforeningen mener svaret på flere av disse spørsmålene følger av at legemidlene skal være reseptfrie:

– Gitt at det er reseptfritt, klarer ikke vi å se at det ligger noen gode systemer eller argumentasjoner til grunn for at vi skal kunne nekte utleveringen, gitt at vi har oppfylt de risikominimerende tiltakene, uttalte Lund under frokostmøtet:

– Som en avledning av dette, mener vi det må være helt kurant for en kunde å få med legemidler som egentlig skal til andre i en slik ordning. Det er bare en konsekvens av at det er reseptfritt. Det vi derimot synes det burde legges en begrensning på, er hvor legemidlene oppbevares i apotek. Vi synes det bør sendes et signal om at det er en spesiell type legemidler som krever spesiell informasjon: De bør bak disk.

Ikke komplett liste
Apotekforeningens direktør mener dessuten at de farmasøytutleverte ikke kommer inn i «Legemidler i bruk»-listen, og at listen dermed ikke blir komplett:

– I og med at dette er en gruppe reseptfrie legemidler, oppfatter vi det slik at det ikke er mulig å stille krav på apoteket til dem som kommer og handler. Det kan ikke, slik vi forstår det, være noe krav om å legitimere seg når du ber om eller får utlevert disse legemidlene. Derav er det ikke noen mulighet for oss til å journalføre, uttalte Lund under møtet.

Han mener i tillegg at det ikke nødvendigvis er farmasøyter som skal utføre selve utleveringen, og at godt trente apotekteknikere kan gjøre jobben under farmasøytisk oppsyn. Ifølge Lund bør det dessuten være mulig å bestille disse legemidlene gjennom nettapotek, forutsatt at kundene settes i kontakt med apotekansatte idet de bestiller, eller får den påkrevde informasjonen på andre måter.

Uenige om ordningen
Siden Legemiddelverket begynte å utrede farmasøytutlevering har foreningene på legemiddelområdet vært uenige om hvordan ordningen bør innrettes. Apotekforeningen og Norges Farmaceutiske Forening har kritisert Legemiddelverket for å legge opp til en for industristyrt ordning, og etterlyser en ordning med større statlig styring ut fra helsepolitiske målsettinger.

Legemiddelindustrien (LMI) har på sin side lagt vekt på at ordningen må være kommersielt interessant for selskapene, og mener hovedhensikten med ordningen må være å øke tilgangen, ved å gjøre flere legemidler reseptfrie.

Ifølge Ulrike Jüse i Legemiddelverket er planen å sende forslag til regelendringer på høring i midten av mai, med høringsfrist på tre måneder.