Arkivfoto: Per Corneliussen Foto:
Arkivfoto: Per Corneliussen Foto:

Hevder tidagersfrist gir apotekene milliontap

Apotekforeningen mener tidagersfristen for å levere tilbake usolgte legemidler til grossist kan koste norske apotek flere titalls millioner kroner årlig. Legemiddelverket mener egne tiltak i apotek må vurderes før utvidelse av fristen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ber Apotekforeningen om at Statens legemiddelverk (SLV) pålegges å utvide fristen for retur av legemidler til grossist. I SLVs utredning om levering av legemidler mellom apotek og retur til grossist fra mars åpner SLV for leveranser av legemidler mellom apotek. Samtidig mener de dagens frister for å levere legemidler tilbake til grossist bør beholdes.

«Det er et paradoks at Legemiddelverket mener det er sikkert og trygt å levere et legemiddel fra ett apotek til et annet, men at det ikke er trygt å returnere det samme legemidlet til grossist», skriver Apotekforeningen.

– Et reelt økonomisk problem
I dag må apotekene returnere usolgte legemidler tilbake til sin grossist innen ti dager etter bestilling.  Apotekforeningen mener fristen er urimelig streng.

«Apotekforeningen har fått innspill fra alle de store apotekkjedene om at kassasjon som følge av usolgte legemidler er et reelt økonomisk problem. Basert på tilbakemeldingene fra kjedene anslår vi omfanget til flere titalls millioner kroner», skriver Apotekforeningen.

De mener videre at problemet sannsynligvis er størst for apotekene som ikke er eid av de tre store apotekkjedene. Dette gjelder ifølge Apotekforeningen 172 sykehusapotek, selvstendige apotek og deleide kjedeapotek.

«Det foreligger dermed ingen samlet oversikt over bransjens samlede tap».

– Høy risiko for kassasjon
Hovedproblemet ligger ifølge Apotekforeningen i et stadig høyere antall dyre legemidler som sjelden selges, og dermed har høy risiko for kassasjon. De viser til at omsetningen av legemidler til faktisk innkjøpspris (AIP) over 10 000 kroner økte fra 0,8 milliarder kroner i 2010 til 4,7 milliarder kroner i 2018.

Apotekforeningen tok også opp problemstillingen overfor HOD i et brev fra mars 2018. Der viser de til at de europeiske GDP-reglene (Good Distribution Practice) gir norske myndigheter noen begrensninger i tillatelser av retur av varer fra apotek til grossist. Samtidig peker de på at norske myndigheter står fritt til å fastsette en rimelig tidsfrist som overstiger gjeldende frist på ti dager.

«Vi mener derfor at Legemiddelverket bør endre praksis med hensyn til returfrist fra apotek til grossist, eventuelt kan departementet forskriftsfeste en returfrist på feks 1 mnd», skriver de, og viser også til at svenske apotek kan levere tilbake legemidler som ikke er hentet av kunde innen 25 dager.

Mener egne tiltak i apotek bør vurderes først
Legemiddelverket skriver i sin utredning at de er enige i at legemidler på lager binder opp kapital og innebærer finansiell risiko dersom legemidlene ikke blir solgt og ikke kan returneres. Allikevel mener de at egne tiltak i apotek bør vurderes før eventuell utvidelse av fristen fastsettes. Legemiddelverket foreslår i sin utredning at apotekene kan kreve betaling av kunden samtidig som bestilling av et legemiddel, og ikke ved avhenting. De mener man slik vil kunne redusere problemene som oppstår når kunder ikke henter legemidlene de har bestilt.

Ikke anledning til fakturering ved bestilling
Et slikt tiltak vil ikke løse problemene, mener Apotekforeningen.

«Problemet med kassasjon gjelder legemidler på blå resept og h-resept. Over 99 prosent av alle legemiddelpakninger med AIP over 10 000 kroner som selges på resept, finansieres av folketrygden eller helseforetakene. Apotek har ikke anledning til å fakturere for disse legemidlene ved bestilling», skriver de.

DM Pharma har vært i kontakt med HOD, som sier de ikke kan uttale seg før de har fått behandlet saken og besvart Apotekforeningens henvendelse.

Powered by Labrador CMS