Inhalasjonsveiledning: Lærte av danskenes feil

BUENOS AIRES: I mars ble inhalasjonssjekk innført som en prøveordning i norske apotek. Ordningen er basert på den danske tjenesten «Tjek på inhalation», som har vært tilbudt i danske apotek siden 2005.

En studie som presenteres på farmasikonferansen FIP har undersøkt hvilke erfaringer den danske apotekbransjen hadde med tjenesten, og hvilke forventninger og holdninger norske interessenter hadde til å innføre en lignende tjeneste i Norge.

Studien er basert på dybdeintervjuer med ekspertkilder, og har tatt for seg flere aspekter ved den danske veiledningstjenesten: Forhandlinger mellom apotekbransjen og myndighetene om godtgjørelse for inhalasjonsveiledning, kvalitetssikring og standardisering av tjenesten, implementering i apotekene og hvordan tjenesten bør evalueres.

– Ikke optimalt forberedt
Ifølge forfatterne gjorde de danske erfaringene at norske interessenter var bedre forberedt. Særlig gjelder dette at man i Norge så behovet for å standardisere tjenesten fra første øyeblikk.

– Danskene var ikke helt optimalt forberedt. De innførte i etterkant en sertifisering, hvor det var krav om at farmasøytene måtte ha en viss trening for å kunne utføre tjenesten. Den danske erfaringen har vist nordmennene at det har vært nødvendig med kurs og tiltak helt fra starten av, sier førsteamanuensis Ingunn Björnsdottir ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo.

Hun presenterte posteren, som springer ut av en masteroppgave skrevet av den serbiske farmasøyten Vladimir Vranic.

Forhandling lettere enn implementering
En annen erfaring fra Danmark var utfordringene ved å implementere tjenesten, og viktigheten av at de enkelte apotekerne var interessert i å tilby den:

– I Danmark ble selve implementeringen vanskeligere enn å forhandle med myndighetene om refusjon. Det er viktig at det blir betalt tilstrekkelig til at de som bestemmer i apotekene er interessert i å gjennomføre tjenesten. Det er ikke slik at apotekene tjener seg rike på farmasøytiske tjenester. Helseøkonomiske studier viser at slike tjenester nesten alltid betaler seg for samfunnet. Slike studier er det dessverre ikke tilstrekkelig mange av, sier Björnsdottir.

Ønsket utvidet rolle
Björnsdottir forteller at bakteppet for oppgaven var at farmasøytene ønsket en utvidet rolle – og at myndighetene hadde nok tiltro til å innvilge dem dette – i kjølvannet av å ha fått midlertidig rett til å rekvirere Tamiflu og Relenza under influensaepidemien i 2009 og 2010. Dermed var det naturlig å lete i nabolandene etter eksempler på hvordan farmasøytrollen kunne utvides.

– Hvilke lærdommer fra denne studien er nyttige hvis man senere skal innføre ytterligere nye apotektjenester?

– Det å lære av andres erfaringer har gjort det lettere å innføre tjenesten i Norge, og bidratt til at det ble veldig godt forberedt. Så tror jeg vi må gi det litt tid før vi kan evaluere om tjenesten er blitt vellykket. Det er avhengig av andre faktorer enn hvor godt forberedt farmasøytene er – blant annet hvordan pasienter og andre helseprofesjoner tar imot tjenesten, sier Björnsdottir.

Hun opplyser at arbeidet med studien begynte vinteren 2015, og at det var tilfeldig at Legemiddelmeldingen senere samme år slo fast at regjeringen ønsket å innføre en inhalasjonsveiledningstjeneste etter dansk modell.