– Jeg vil anbefale at man bruker flyktninger som ressurser

– Farmasifaget er internasjonalt. Jeg studerte basert på British Pharmacopoeia, og det latinske innholdet er det samme. De tekniske forskjellene er heller ikke så store. Den største overgangen med å komme til Norge var språket og kulturen. Når man står som en fremmed i et apotek i Brumunddal, er det ikke så lett å vise seg frem. Jeg måtte bruke mye energi på å overtale mange kunder om at jeg har nok kompetanse til å ekspedere dem. Det var en utfordring i tiden etter at jeg kom til Norge, sier Ashwak Hamza.

Hun er født i Irak og utdannet farmasøyt fra Bagdad. Her drev hun eget apotek, og var regionleder for et statseid selskap som markedsførte legemidler. Etter at apoteket hennes ble bombet i 2005, flyktet hun med fire barn til Norge, og har nå jobbet i Apotek 1 Brumunddal de siste ni årene. Onsdag fortalte hun sin historie under et fagseminar i regi av Norsk farmasøytisk selskap (NFS) og Farmasøyter uten grenser (FUG).

Vanskelig prosess
Budskapet var at mange flyktninger har høy kompetanse og ønsker å være en ressurs for samfunnet de flykter til.

– Det er mange flyktninger som har høyere utdanning fra Midtøsten. Jeg vet at det mange som gir opp fort, fordi de synes det er en vanskelig prosess å søke om autorisasjon. Jeg vil anbefale at man bruker flyktninger som ressurser. Det er mange av dem som kommer fra for eksempel Syria nå, som har høy kompetanse, sier Hamza.

Selv fikk hun ikke autorisasjon som provisorfarmasøyt på bakgrunn av mastergraden fra Irak, og jobbet derfor flere år som reseptarfarmasøyt. I fjor leverte hun en ny masteroppgave i farmasi, og kunne igjen kalle seg provisorfarmasøyt.

Vil overføre norske lærdommer til Irak
Hun beskriver det som utfordrende og tidkrevende å gå gjennom en autorisasjonsprosess på et fremmed språk.

– Jeg begynte som apotektekniker, da jeg hadde språkpraksis. Det betyr at jeg både har vært apotektekniker, reseptarfarmasøyt og provisorfarmasøyt. Det har vært veldig nyttig, for da lærte jeg hele apoteksystemet fra A til Å.

– Har det vært nyttig å studere farmasi i et annet land enn du tok utdanningen din?

– Det var nyttig fordi jeg valgte et nyttig tema. Jeg valgte ikke et laboratorieprosjekt, for det kan man ikke bruke i hverdagen. Mitt prosjekt handlet om refusjonssystemene i de nordiske landene – særlig det norske – og om det kan overføres til Irak. Jeg lærte mye om legemiddeløkonomi i Norge og det norske systemet, og jeg håper at jeg én gang kan overføre det til et publikum i Irak, sier Hamza.