Kunnskapsministeren grillet i Stortinget om farmasøytmangel

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen møtte kritikk og utfordringer om hva han vil gjøre for at Norge skal utdanne flere farmasøyter, da farmasøytmangel var oppe til debatt i Stortinget tidligere denne uken.

«Urovekkende»
Bakgrunnen for debatten er en interpellasjon fra stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap). Her peker hun blant annet på at apotekene har vanskeligheter med å rekruttere, og at store deler av nyansatte farmasøyter i norske apotek har utdanning fra utlandet.

– Statusen for rekruttering er urovekkende. I februar i år sto tolv apotekerstillinger og 77 farmasøytstillinger ubesatt, til tross for at rundt 80 prosent av alle nyutdannede farmasøyter i Norge begynner nettopp i apotek. Det er også store geografiske forskjeller, uttalte Grung fra Stortingets talerstol.

Nær halvparten kommer utenfra
Statistikk fra Helsedirektoratet viser at nærmere halvparten av farmasøytautorisasjonene i 2016 ble gitt til farmasøyter utdannet i utlandet. For reseptarfarmasøyter ble 102 av de 206 autorisasjonene gitt til utenlandskutdannede, mens for provisorfarmasøyter gikk 79 av 200 autorisasjoner til personer utdannet utenfor Norge.

Grung viser til behandlingen av regjeringens legemiddelmelding. Her tok Stortingets helse- og omsorgskomité til orde for at «behovet for farmasøyter må vurderes i lys av ambisjonene i Legemiddelmeldingen», og ba regjeringen «vurdere dette i forbindelse med tildeling av nye studieplasser».

– Til tross for denne tydelige merknaden ble det verken opprettet flere studieplasser eller sikret full finansiering av eksisterende plasser i statsbudsjettet for 2017, uttalte Grung.

«Sender regningen til utlandet»
Også Senterpartiets Kjersti Toppe etterlyser en politisk innsats for å bøte på farmasøytmangelen. I lys av den høye andelen farmasøyter som er utdannet i utlandet, anser Toppe det uforståelig at statsråden ikke ser behovet for å utdanne flere farmasøyter i Norge.

Hun viser til at Stortinget har sluttet seg til WHOs mål om etisk rekruttering av helsepersonell, og mener det å utdanne egne helsearbeidere «er det minste vi som et rikt land kan gjøre».

– Er det greit for regjeringen at Norge sender regningen til andre land når det gjelder å utdanne de viktige helseprofesjonene våre, spurte Toppe i debatten.

Ber om mer styring
Også kunnskapsministerens partifelle, Sveinung Stensland (H), etterlyser sterkere politisk styring for å utdanne flere farmasøyter. Han mener den høye andelen helsepersonell med utdanning fra utlandet er en utfordring statsråden må ta med seg.

– Vi bruker mye energi på å styre utdanningene i Norge, for å få den typen helsepersonell vi ønsker. Når vi ikke klarer å utdanne nok folk selv, mister vi styringen over hvilken kompetanse den samlede mengden helsepersonell har. Over tid betyr det, hvis halvparten blir utdannet i andre land enn i Norge, at vi ikke har styring med den samlede kompetansen. En lege fra ett land er ikke alltid lik en lege fra et annet land. Det kan jeg bekrefte også gjelder farmasøyter, uttalte Stensland.

Vil ha finansiering til Bergen
Grung, Toppe og Stensland er dessuten samstemte i at farmasiutdanningen ved Universitetet i Bergen bør få en tryggere finansiering. I dag er disse studieplassene kun finansiert med 40 prosent.

– Det burde være kjent at Bergen i mange år har spurt om å få en sikker finansiering av farmasistudiet. De startet på eget initiativ et studium der. Det er ennå ikke finansiert med basisfinansiering. I høst tok de opp 44 studenter på grunn av at det var veldig stor søking. Det er høy poenggrense for å komme inn. Det er absolutt behov for at dette studiet kan bli fullfinansiert på lik linje med studier andre steder, uttalte Toppe i debatten.

– Jeg skulle gjerne sett at vi fikk en større avklaring rundt utdannelsen i Bergen, og vi må for all del sikre at vi ikke går nedover i antall studieplasser, men heller oppover, la Stensland til.

– Kapasiteten øker jevnt
Som svar på utfordringen om hva regjeringen gjør for å utdanne flere farmasøyter, viser kunnskapsministeren til at utdanningskapasiteten innen farmasi har økt jevnt de siste 15 årene.

– Tall fra Database for statistikk om høyere utdanning, DBH, viser at opptaket har økt fra under 100 ved årtusenskiftet til litt over 200 i 2016. Blant annet har NTNU etablert en ny master i farmasi, uttalte Isaksen fra Stortingets talerstol:

– Helse- og omsorgsdepartementet har ikke fått innspill fra helse- og omsorgstjenestene som tilsier at det er behov for å utdanne flere farmasøyter i dag. Kunnskapsdepartementet har heller ikke fått innspill fra universitetene om at de ønsker å prioritere flere studieplasser i farmasi nå. Regjeringen følger imidlertid med på tjenestenes behov innenfor både farmasi og andre helse- og sosialfagutdanninger.

Ingen prinsipiell motstander
Isaksen svarer for øvrig at han «ikke har noe prinsipielt imot» full finansiering av farmasiutdanningen i Bergen, men at dette er et prioriteringsspørsmål fra år til år. Han mener dessuten beskyldningen om at regjeringen sender regningen til utlandet, er «er en gal beskrivelse av at deler av utdanningsbehovet i Norge dekkes i andre land»:

– Meg bekjent er det heller ikke noe spesielt uetisk ved denne praksisen når det gjelder farmasi, men da skal jeg ta et lite forbehold om at jeg ikke har gått inn og sett på alle studielandene hvor norske studenter studerer farmasi, uttalte statsråden.