
Lei av legemidler i gjenvinningsanlegget
Direktør for toppmoderne gjenvinningsanlegg anslår at flere tonn legemidler og medisinsk utstyr årlig havner i anlegget uten å høre hjemme der.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
SKEDSMO: Gjenvinningsanlegget til Romerike Avfallsforedling (ROAF) er foreløpig det eneste i Norge som ettersorterer restavfallet etter at det er samlet inn. Ifølge administrerende direktør Øivind Brevik mottar anlegget stadig legemidler og avfall etter medisinsk utstyr, som ikke hører hjemme i restavfallet.
– Vi finner pillebokser, pillebrett og medisinflasker i sorteringsanlegget, som ikke hører hjemme der. Det reduserer kvaliteten på materialene vi resirkulerer og fører til at medisinrester kommer med videre i gjenvinningsprosessen, sier Brevik til Dagens Medisin Pharma.
Smittefare for ansatte
I tillegg havner sprøyter, infusjonsposer, infusjonsslanger, kanyler og smittevernutstyr stadig i anlegget. Brevik forteller at dette skaper en risiko for at ansatte på anlegget stikker seg på sprøyter eller kommer i kontakt med smittefarlig materiale, samtidig som han understreker at de ansatte bruker stikksikkert verneutstyr. Brevik peker også på at feil håndtering av legemiddelavfall kan føre til spredning av antibiotika eller andre virkestoffer.
ROAF fører ingen systematisk oversikt over hvor mye slikt avfall som havner i anlegget. Basert på mengdene som avdekkes ved tilfeldige stikkprøver, anslår imidlertid Brevik at anlegget årlig mottar flere tonn med legemidler og annet medisinsk utstyr, som enten skulle vært returnert til apoteket eller håndtert som smittefarlig avfall.
Holdningsskapende arbeid
Foreløpig er det kun gjenvinningsanlegget på Nedre Romerike i Norge som sorterer restavfallet etter at det er samlet inn. Imidlertid jobbes det med tilsvarende anlegg i flere deler av landet, som betyr at nærmere halvparten av landets befolkning om ikke mange år får avfallet sitt håndtert på denne måten.

– Hva mener du aktørene på legemiddelområdet bør gjøre for å løse problemet?
– Informasjonskampanjer og holdningsskapende arbeid. Det bør stå på emballasjen at alle legemidler bør leveres tilbake til apotek for å bli destruert. Så trenger vi en bevisstgjøring av alle som har ansvaret for å håndtere legemidler, det gjelder også helseinstitusjoner, legekontorer og sykehjem, sier Brevik:
– Vi kommer til å følge opp dette så lenge det er behov for det, nettopp fordi vi er så opptatt av å ha god kvalitet på det vi produserer.
– Gjør det synlig
Problemstillingen var temaet for et møte i regi av Legemiddelindustrien (LMI) og Grønt Punkt Norge på ROAF-anlegget onsdag. Prosjektleder Sylvelin Aadland – prosjektleder i Loop, en stiftelse som jobber for økt kildesortering – hadde følgende budskap til aktørene på legemiddelmarkedet under møtet:
– Gjør informasjonen om at dere tar imot medisiner synlig – vis det i kundemøtet. Vi får spørsmål om dette, så det er ikke alle som er klar over det. Det kan være alt fra plakater i apotekene til at det står skrevet på posene. Det er endel som har begynt med poser for retur av medisiner. Kanskje man skal ta det enda et skritt lenger: Trykk det på posen der kundene får medisiner, at denne også kan brukes til å returnere medisinene.