Ny løsning for h-resepter

Helsedirektoratet lanserte denne uken en ny elektronisk oppgjørsordning for h-resepter mellom apotek og helseforetak, som skal effektivisere utbetalinger fra offentlige helseforetak til apotekene.

H-resept er en reseptform på legemidler som betales av helseforetakene. Ofte er dette medisiner som pasienter får forskrevet av sykehus eller spesialist, som de selv må hente ut i apotek.

Slik virker det
Kontrollen og utbetalingen til apotek vil skje automatisk i det nye systemet. E-fakturaen fra apotekene har i den nye ordningen en kontroll mot folkeregisteret, slik at riktig helseforetak får regningen, skriver Helsedirektoratet på sine nettsider om den nye ordningen.

Det er snakk om en betydelig regning. Estimatet for h-reseptlegemidler omsatt i 2016 er 3,5 milliarder, ifølge direktoratet.

Bakgrunnen
Inntil nylig måtte apotekene skrive papirbaserte fakturaer til helseforetakene, som betaler for legemidler på h-resept. Og foretakene har måttet gjøre manuelle kontroller før utbetalingen ble gjort til apotek.

Helsedirektoratet har nå utviklet en ny digital oppgjørsløsning som medfører elektroniske oppgjør mellom foretakene og apotekene. Ifølge direktoratet er fordelene med den nye ordningen effektiviserende.

– Etter en vellykket pilotperiode er ordningen klar til å rulles ut i alle landets apotek, skriver direktoratet.

Mindre papir
– Dette betyr at farmasøytene slipper alt papirarbeidet. Det blir som å jobbe med en hvilken som helst annen e-resept. De kan jobbe mer elektronisk, og slipper å kaste bort tiden på papirhåndtering, sier Erik Hviding, avdelingsdirektør i Divisjon helseøkonomi og finansiering i Helsedirektoratet.

Han forteller at det er 777 apotek denne uken som har tatt det nye oppgjørssystemet i bruk, og antar at de resterende norske apotekene tar det i bruk i løpet av året. Den nye ordningen medfører at apotekene kan sende oppgjør hver dag til helseforetakene – noe de ofte har gjort månedlig, til hvert enkelt helseforetak.

Potensial for sparing
– Helseforetakene vil spare inn flere årsverk, direkte tilknyttet til at de ikke lenger må manuelt kontrollere manuelle faktura. Men det aller viktigst er foretakene nå får statistikk over nøyaktig hva som forskrives på sykehusene. Da kan de lettere kontrollere om sykehusene følger LIS-anbefalingene. Inntil nå så har de ikke hatt et godt verktøy for å følge opp dette, sier Hviding:

– Tenk bare på de bruken av de biotilsvarende legemidlene. Her er det mange legemidler som en kan spare mye penger på, dersom en ikke allerede har byttet. De som ikke har kommet i gang med å ta i bruk statistikken allerede, vil nok ha stor interesse av det nye systemet. Statistikkverktøyet er på et helt annet nivå enn det man har hatt tidligere.

Ingen konkret sum
Hviding kan ikke komme med noen konkret sum på hva direktoratet estimerer at sykehusene vil spare.

– Dette blir opp til sykehusene hvordan de velger å bruke denne statistikken, påpeker han.

– I dette nye systemet er det snakk om store regninger som skal betales automatisk til apotekene. Er det en fare for at det kan oppstå feilutbetalinger, som kan bli store?

– Jeg vil heller si at det blir mer kontrollert. Alt sorteres rett med en gang, automatisk. Nå får alle apotekene betalingene sine raskere. Det er lagt inn flere kontrollfaktorer i systemet. For eksempel vil det alltid brukes rett pris, samme varenummer, og systemet kontrollerer om rett lege har skrevet ut medikamentet og får automatisk opp hvilket helseforetak som skal ta regningen, sier Hviding:

– Slik som det er nå, vil apotekene kunne kontrollere at det er en spesialist som har lov til å skrive ut det konkrete legemiddelet som er utskrevet, med en database. Dette må ikke lenger sjekkes manuelt.

Flowchart fra Nasjonal IKT over den nye ordningen (klikk for stor):