Ønsker europeisk informasjonskilde om legemiddelmangel

Westly jobber til daglig ved Sykehusapoteket Trondheim, og fikk stipend fra Norske Sykehusfarmasøyters Forening (NSF) for å dra på det to dager lange seminaret arrangert av European Accosiation of Hospital Pharmacists (EAHP) i Warszawa i september i fjor. Der diskutere sykehusfarmasøyter fra hele Europa årsaker til legemiddelmangel og hvilke forbedringsmuligheter og løsninger som finnes.

– Et av hovedmomentene var at den farmasøytiske industrien må ta et større ansvar for pasientsikkerheten, samtidig som myndighetene må tørre å stille strengere krav dersom leverandørene ikke leverer det de har lovet, sa Westly innledningsvis.

– Mest mulig usynlig

Sykehusfarmasøytens erfaring fra seminaret er at det ikke er lett å finne en felles løsning på grunn av de store forskjellene mellom de europeiske landene.

– Vår jobb må være at legemiddelmangelen skal være mest mulig usynlig for annet helsepersonell, og vi må finne gode løsninger som ikke går utover pasientene. Mangelsituasjoner beslaglegger mye av sykehusfarmasøytenes og annet helsepersonells tid, og det medfører økte kostnader.

Westly la til at forfalskninger av legemidler er et økende problem, og at dette gir en ny dimensjon til mangelsituasjonene.

– Legemiddelforfalskning har ført til at vi har fått FMD (Falcified Medicines Directive, EUs forfalskningsdirektiv red.anm.), og dette har igjen ført til enda mer legemiddelmangel, sa hun.

Kommunikasjon og kvoteringsløsninger

Flere tiltak for å redusere skadeomfanget av legemiddelmangel ble diskutert på EAHP-seminaret.

– Legemiddelgrossistene må kommunisere leveringsproblemer til sykehusapotekene tidligere. Kvoteringsløsninger kan innføres for å unngå hamstring i mangelsituasjoner. Vi må få bedre rutiner for å fordele varer som kommer tilbake i sortimentet etter leveringsproblemer. Leverandørene må varsle forventet leveringsdato så tidlig som mulig. Og ikke minst må vi i sykehusapotekene jobbe systematisk med egen produksjon for å forhindre mangel.

Mangler felles informasjonskilde

Den norske sykehusfarmasøyten påpekte også behovet for at nasjonale og internasjonale myndigheter kommer med strengere krav og sanksjoner overfor legemiddelprodusentene når kravet til varsling ikke oppfylles.

– Samtidig er det er stort problem at vi mangler en felles informasjonskilde om legemiddelmangel i Europa. EAHP mener EU bør samle slik informasjon i hele Europa, for i noen tilfeller viser det seg faktisk at vi jobber mot hverandre. Et eksempel er at vi kjøper inn legemidler fra andre land når vi mangler noe, og det fører igjen til mangelsituasjoner i det landet vi kjøper fra, forklarte Westly.

12 dødsfall i Europa

EAHP gjennomførte i fjor en stor spørreundersøkelse blant europeiske sykehusfarmasøyter om legemiddelmangel.  Resultatene lå klare i november.

– Vi har gått fra 600 besvarelser i 2014 til 1600 svar i 2018. Det tyder på at temaet engasjerer. Svarene viste en signifikant økning i farmasøyter som opplever mangelsituasjoner ved sine sykehus.

67 prosent av sykehusfarmasøytene har svart at de har systemer i sitt land for å melde inn mangelsituasjoner, men bare 56 prosent har svart at systemene er effektive. Dette får konsekvenser.

– 59 prosent svarer at mangelsituasjonene fører til forsinket behandling av pasientene, i tillegg til dårligere kvalitet i behandlingen og legemiddelfeil. I undersøkelsen er det meldt om 12 dødsfall som følge av legemiddelmangel, sa Westly, som oppfordret deltakerne på NSF-seminaret om å lese hele undersøkelsen på EAHPs hjemmesider.