Per T. Lund: Medisinstart vil «visne bort» hvis myndighetene krever legehenvisning

I Legemiddelmeldingen varslet helseminister Bent Høie (H) at han ønsket å innføre veiledningstjenestene oppstartsveiledning og inhalasjonsveiledning i norske apotek (se faktaboks). Etter oppdrag fra regjeringen, har Helsedirektoratet nå konkludert med at apotekene bør få offentlig refusjon for å utføre begge tjenestene.

Direktoratet foreslår videre at de to tjenestene innføres midlertidig i tre år, og at man deretter bør evaluere om de skal videreføres permanent. Samtidig anbefaler Helsedirektoratet at oppstartsveiledning kun skal være tilgjengelig etter henvisning fra pasientens lege. Den endelige beslutningen om hvorvidt og hvordan apotektjenestene skal innføres, ventes å komme når regjeringen legger frem statsbudsjettet for 2018 i høst.

Savner dokumentasjon
Både Apotekforeningen og Norges Farmaceutiske Forening mener det er svært positivt at Helsedirektoratet anbefaler å gi apotektjenestene offentlig finansiering de nærmeste tre årene. Samtidig er foreningene kritiske til at direktoratet kun ønsker å gi pasienter med legehenvisning tilgang til oppstartsveiledning – en tjeneste som bygger på Apotekforeningens Medisinstart-studie.

– Jeg kan ikke se at det finnes noen dokumentasjon som taler for å ta fra pasienten valgmuligheten til å be om dette selv. Gitt at dette ikke er dokumentert, kan man lure på om det er profesjonsinteresser som spiller inn. Det burde være ukontroversielt at kompetansen i apotekene brukes for å sikre at pasientene bruker legemidler slik legen har bestemt, sier administrerende direktør Per T. Lund i Apotekforeningen.

Frykter begrenset tilgang
Han viser til erfaringer fra fjorårets prøveordning med inhalasjonsveiledning, der bare seks prosent av veiledningene ble gitt etter rekvirering fra lege. Lund frykter at et henvisningskrav vil begrense tilgangen kraftig.

– Jeg håper det er både faglig og politisk vilje til å følge opp vedtaket fra et enstemmig storting om at kompetansen til apotekfarmasøytene brukes til riktigere legemiddelbruk. Da er kravet om legehenvisning et blindspor. Jeg forventer at tjenesten gjøres tilgjengelig på pasientenes eget initiativ. Alternativet er at dette visner bort. Det trengs et visst pasientvolum for å opprettholde tjenesten, og hvis bare seks prosent av de aktuelle pasientene skal få tilgang, blir det vanskelig å bygge opp og vedlikeholde kompetansen som trengs for å utføre den ute i apotekene, sier han.

«Bortkastede ressurser»
– Vi reagerer på at pasienten ikke skal ha muligheten til å bestille tjenesten selv, sier leder Rønnaug Larsen i Norges Farmaceutiske Forening.

Også Larsen støtter seg på erfaringene fra prøveordningen med inhalasjonsveiledning, der kun seks prosent av veiledningssamtalene kom som følge av legerekvirering.

– Dette er en strukturert tjeneste, hvor det er viktig at man følger oppskriften. Det trengs et ganske stort opplæringsapparat ute i apotekene for å sikre at det gjøres på best mulig måte. Hvis alle apotek skal tilby tjenesten samtidig som den brukes sjeldent, kan det føre til mange bortkastede ressurser. Så vet vi ikke sikkert at legene kommer til å henvise sjeldent. Men erfaringene fra prøveperioden med inhalasjonsveiledning har vist at de kanskje ikke er så aktive når det gjelder å rekvirere denne typen tjenester, sier hun.

– Er du optimistisk til at helseministeren treffer en annen konklusjon enn Helsedirektoratet når saken skal endelig avgjøres?

– Helsemyndighetene har kjørt en linje der de ønsker å ha større oppmerksomhet på at pasienten skal ta ansvar for egen helse og egen legemiddelbruk. Jeg håper at de også vil gi pasientene verktøy til å oppnå dette, så jeg er absolutt optimistisk, sier Larsen.

Fant signifikant gevinst
Da resultater fra Medisinstart-studien ble lagt frem i fjor høst, var konklusjonen at tjenesten ga en signifikant gevinst i den selvrapporterte etterlevelsen. Helsedirektoratet peker imidlertid på at studien ikke har vurdert de kliniske effektene av tjenesten. Direktoratet mener dessuten at langtidseffekten på etterlevelse er usikker, og at den høye etterlevelsen i både intervensjonsgruppen og kontrollgruppen tyder på at man ikke har gjort en god nok jobb med å inkludere pasientene som trenger tjenesten mest.

– Hvordan kommenterer du denne kritikken?

– Det å kjøre et løp hvor man skal dokumentere klinisk effekt, krever store ressurser. Det kan jeg ikke se at noen har tatt til orde for, sier Apotekforeningens Per T. Lund.

– Det er opplagt at pasienter som ikke tar legemidlene slik legen har bestemt, får dårligere effekt. Det er det også gjort mye internasjonal forskning som understøtter. Ellers er det mulig å spisse kriteriene, slik at vi inkluderer de pasientene vi tror har mest effekt av tjenesten. Det er en diskusjon vi gjerne går inn på i den kommende treårsperioden, men det er kortslutning å ville løse denne problemstillingen ved å kreve legehenvisning.

Mistenker profesjonsinteresser
I en kommentar til Helsedirektoratets rapporter, som også er sendt Helse- og omsorgsdepartementet skriver Apotekforeningen dessuten at «rapportene vier for stor oppmerksomhet på gjennomføring av tjenestene utenom apotek, all den tid tjenestene som vurderes er tilpasset apotek og apotekansatte».

Foreningen anfører videre at «opplever at noe av innholdet i rapporten er farget av profesjonsinteresser fremfor en uavhengig vurdering av metoden og resultatene fra studiene».

Slik svarer Helsedirektoratet på kritikken