
Pfizer vil ha mer omfattende farmasøytutlevering
Ber myndighetene vurdere å inkludere reseptbelagte legemidler i ordningen.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
I Legemiddelmeldingen slo regjeringen fast at den ønsket å innføre en ordning med farmasøytutlevering av legemidler. Før sommeren foreslo Statens legemiddelverk (SLV) regelendringer for å innføre ordningen – nå omdøpt til «risikominimeringstiltak».
Pfizer i Norge omtaler den foreslåtte ordningen som et skritt i riktig retning. Ifølge selskapet bør imidlertid myndighetene vurdere å utvide ordningen, slik at også reseptpliktige legemidler omfattes:
«En slik ordning må basere seg på at lege stiller diagnose og starter behandling. Oppfølgingen kan skje av farmasøyt, som viderefører og justerer behandling etter gitte forutbestemte, objektive kriterier. I disse tilfellene vil det ikke være behov for legebehandling for videre oppfølging», skriver Pfizer i et høringsinnspill til ordningen.
Riktigere medisinbruk
Slik ordningen nå er foreslått av Legemiddelverket, er det meningen at legemidler som i dag er reseptbelagt, kan gjøres reseptfrie mot at apotekansatte gir ekstra veiledning eller informasjon idet legemiddelet utleveres.
– Pfizer mener det bør legges til rette for å utvide ordningen ved å åpne for at farmasøyter etter gitte kriterier kan videreføre behandling med reseptpliktige legemidler. En slik ordning vil kunne bidra til at pasienter følges opp på en tettere måte etter legebehandling, og at dette bidrar til riktigere medisinbruk over tid. Et annet eksempel er at ordningen også kan omfatte enkelte vaksiner, noe vi tror kan bidra til økt vaksinasjonsdekning, sier Morten Tangnes, direktør for Pfizer Essential Health, til Dagens Medisin Pharma.
– En mulig motforestilling mot en slik ordning er at legene får mindre oversikt over pasientenes legemiddelbruk. Hva tenker dere om den innvendingen?
– En forutsetning for en utvidet ordning med at farmasøyten viderefører behandling initiert av lege, vil være at det kommer på plass systemer som sikrer både god dokumentasjon på apoteket og kommunikasjon til legens journalsystem.
Legemidler og vaksiner
Som eksempler på medikamenter som kunne vært inkludert i ordningen, trekker Pfizer frem følgende: Kolesterolsenkende legemidler, inhalasjonslegemidler mot astma, legemidler mot migrene, legemidler til intermitterende behandling av eksem, legemidler til intermitterende behandling av allergi, og betennelsesdempende legemidler (NSAIDs/COX-2-hemmere).
Selskapet nevner også influensa, difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, pneumokokksykdom, hepatitt A og B, meningokokk og skogflåttencefalitt, som eksempler på vaksiner som kan være aktuelle for ordningen.
«En forutsetning for utlevering av vaksiner uten forutgående resept fra lege, er at farmasøytene er kvalifisert for dette. De må ha oversikt over kontraindikasjoner og forsiktighetsregler for de aktuelle vaksiner, og de må kjenne de offisielle anbefalinger fra Folkehelseinstituttet for de ulike vaksiner. De som får vaksine utlevert av farmasøyt på apotek må tilbake til sin lege for å få satt vaksinen», skriver selskapet.
Skeptisk til fri pris
Pfizer uttrykker dessuten skepsis til forslaget om at fri prissetting skal gjelde for farmasøytutleverte legemidler. Selskapet mener det bør vurderes en ny prismodell for legemidlene i ordningen.
– Slik ordningen er lagt frem fra Legemiddelverket er den basert på fri prissetting, noe som kan medføre at pasienter må betale mye for legemidlene i ordningen, fordi kostnaden ved risikominimeringstiltakene kan bli reflektert i prisen pasienten må betale. Vi anbefaler i vårt høringssvar at man ser på en utvidelse av ordningen, og at det utredes om en annen prismodell kan styrke ordningen, men vi har ingen konkrete løsninger på dette i dag, sier Tangnes.
– Hva vil det bety for Pfizer kommersielt dersom en slik ordning som dere ønsker dere blir innført?
– Vi ønsker at legemidler skal bli brukt slik de er forskrevet av legen. Vi vet imidlertid at manglende etterlevelse av behandling er et stort problem, og vi tror at ordningen kan bidra til bedre etterlevelse dersom farmasøyten kan følge opp pasienten etter gitte kriterier og fornye resepter. Bedre etterlevelse kan ha en marginal betydning for omsetningen av noen legemidler, men dette er først og fremst viktig for pasienten og i tråd med vår visjon om å bidra til riktig legemiddelbruk.