Rydder opp i en million reseptfeil årlig

Apotekforeningen og Apokus avsluttet nylig sin studie som har kartlagt oppgavene apotek utfører ut over vanlig reseptekspedering. Dette er første gang det er gjennomført en slik undersøkelse som omfatter hele bransjen.

Studien har tatt for seg 40.000 reseptekspederinger ved 42 apotek over hele landet. Her har man blant annet funnet ut at apotekene oppdager ufullstendig eller feilaktig reseptinformasjon i 3,4 prosent av ekspederingene.

40 årsverk
Gitt at utvalget i studien er representativt for de rundt 30 millioner ekspedisjonene som årlig blir utført i norske apotek, betyr det at farmasøyter i apotek rydder opp i feil og mangler ved en million resepter i året. Det betyr også at apotekene totalt bruker anslagsvis 40 årsverk bare på å håndtere slike feil.

Studien konkluderer videre med at farmasøyter årlig vurderer rundt 400.000 tilfeller av legemiddelinteraksjoner, gir råd om bivirkninger 400.000 ganger, oppdager rundt 70.000 tilfeller av at samme legemiddel er forskrevet flere ganger, og følger opp kontraindikasjoner 30.000 ganger.

Savner legemiddelliste
– Skulle vi bare ha skrevet på tastaturet og tatt imot penger, ville ikke vi ikke brukt mer enn ett minutt på hver ekspedering. Nå bruker vi ofte fem minutter, og noen ganger så mye som en halvtime. Nesten alle reseptekspederinger krever en dialog med pasienten, sier Torill Leirstrand til Dagens Medisin Pharma.

Hun er apoteker ved Apotek 1 Legevakten i Oslo – ett av apotekene som har deltatt i studien. Leirstrand forteller at apoteket har tett og god kontakt med legevaktlegene og de lokale fastlegene.

– Jeg oppfatter at legene er veldig takknemlige for jobben vi gjør. Det er veldig sjelden at det ikke blir endringer på resepten når vi ringer. Legene her på legevakten ringer også oss av og til, og det er bare helt unntaksvis at leger velger å opprettholde ting som vi mener er innlysende galt. Det største problemet er vel at vi ikke alltid får tak i legene, og det gjelder særlig sykehuslegene, sier hun.

Leirstrand savner dessuten en felles legemiddelliste, der alle forskrivere har tilgang, og mener mange av feilene som oppdages i apotek skyldes at dette ikke er på plass.

Halv million legetelefoner
Kartleggingen fra Apotekforeningen viser at de mest hyppige reseptfeilene apotekene må håndtere er knyttet til godkjenningsfritak og refusjon (31 prosent). Deretter følger feil eller mangler ved doseringen (19 prosent), behandlingens varighet (13 prosent), valget av legemiddel (13 prosent), formuleringen eller administrasjonsformen ved legemiddelet (13 prosent), styrken som er forskrevet (åtte prosent), opplysningene om pasienten (to prosent) og opplysningene om den som har rekvirert legemidlene (1,5 prosent).

Apotekene kontakter dessuten lege eller annen rekvirent rundt 500.000 ganger årlig – nærmere to prosent av ekspederingene – for å følge opp reseptfeil, kontraindikasjoner eller lignende. I snitt bruker apotekene nesten syv minutter på å kontakte den som har rekvirert legemiddelet. Av denne tiden går bare halvparten med til faktisk å snakke med forskriveren – resten av tiden brukes til å få tak i vedkommende.

Vil synliggjøre apotekene
Ifølge Per Kristian Faksvåg, fagdirektør i Apotekforeningen, er hensikten med studien å synliggjøre apotekenes rolle i behandlingskjeden – både innad i bransjen, overfor helsemyndighetene og ut mot samfunnet for øvrig. Han mener funnene i studien er lite overraskende, men at det likevel er nyttig å få dem bekreftet og tallfestet.

– Man kan fort få inntrykk av at oppmerksomheten til apotekene ligger andre steder, men nå får vi altså bekreftet at de apotekansatte sitter på en betydelig kompetanse, tuftet på pasientsikkerhet og riktig legemiddelbruk. Jeg tror også at legene setter pris på jobben vi gjør. Det er ikke alltid like lett for dem å få et totalbilde av alle legemidlene pasientene bruker, og vi ser at apotekene i mange tilfeller fanger opp ting legene ikke ser, sier Faksvåg.