Savner kompensering for økt arbeidsmengde i apotek

Mandag 7. oktober klokken 10 ble statsbudsjett for 2020 lagt frem. Regjeringen velger å satse videre på de to etablerte tjenestene som norske apotek i dag tilbyr.

13 millioner kroner til apotektjenester
Inhalasjonsveiledning, som er en tjeneste som skal hjelpe astma- og kolspasienter med riktig bruk av sine inhalatorer, fikk for første gang offentlig finansiering gjennom statsbudsjettet i 2016, og siden den gang har regjeringen valgt å videreføre bevilgningen på fem millioner kroner årlig. Det gjør de også i statsbudsjettet for 2020.

Også oppstartsveiledning, ofte kalt Medisinstart, får videreført bevilgningene på åtte millioner kroner i statsbudsjett for 2020. Tjenesten består av av to oppfølgingssamtaler, mellom apotekfarmasøyt og pasienter, etter reseptekspedering, og er for for pasienter som starter med et nytt legemiddel til behandling av høyt blodtrykk, behandling av høyt kolesterol eller blodfortynnende legemidler.

Ingen av tjenestene har foreløpig fått status som faste, offentlige tjenester i apotek. Helse- og omsorgsdepartementet skriver at Helsedirektoratet skal forberede evaluering av oppstartsveiledning i 2020.

– Overraskende lite nytt

– Det er overraskende lite nytt å finne i statsbudsjett for 2020. Vi finner omtrent ikke ordene apotek og farmasøyt nevnt i det hele tatt. Det er mye mindre enn i tidligere statsbudsjett, sier Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen, til DM Pharma.

– Hvis vi starter på plussiden, bemerker vi oss jo at bevilgningen til apotektjenester (Inhalasjonsveiledning og Medisinstart) videreføres i 2020. Generelt sett opplever vi vel at apotek og farmasøytisk kompetanse har liten oppmerksomhet i statsbudsjettet, og budsjettet sier ikke så mye mer om hvordan staten vil satse videre på folkehelsetiltak i apotek. Dette gjelder også satsingen på e-helse i apoteksektoren, sier Lund.

Savner kompensering for økt arbeidsmengde
Han mener forslaget til statsbudsjett 2020 heller ikke er offensivt nok i arbeidet med legemiddelmangel.

– Jeg synes det ser defensivt ut i forhold til de store utfordringene vi i dag har, og jeg savner også en drøfting av kostnadene vi i apotek har knyttet til nye oppgaver med legemiddelmangel. Vi ser ingen spor til at myndighetene tar innover seg hvilken kjempejobb legemiddelmangel påfører norske apotek, og hvilke store investeringer bransjen nå har innen e-helse.

Konkret mener Lund at budsjettforslaget ikke kompenserer for lønns- og prisveksten, og merutgiftene apotekene har og får, blant annet i arbeidet med legemiddelmangel.

– Kronetilleggene blir stående fast, og i praksis betyr det at vi ikke blir kompensert for reelle lønnsutgifter og prisstigning. Når apotekavansen har gått fra prosentbasert til kronebasert, betyr det at apotekene får mindre og mindre betalt. Vi forutsetter at dette blir gjennomgått på nytt, og at vi vil se positive resultater i 2021-budsjettet, understreker Apotekforeningens direktør.