– Skuffende at farmasøyter ikke har engasjert seg mer

BUENOS AIRES: – I en perfekt verden hadde vi hatt en genmarkør som viser enten respons, eller ikke respons, sa Ross McKinnon, professor i farmasi og leder av Flinders Center for kreftinnovasjon i Australia.
Mange medisiner utelukkes om pasienten har en bestemt genmarkør i kreftsvulsten, forklarte McKinnon, tirsdag, da han ledet seminaret om persontilpasset kreftbehandling, på den internasjonale farmasiføderasjonens (FIP) årlige kongress.

Mindre aktuelle legemidler
Professoren peker på at de nye målrettede kreftbehandlingene, som virker på signalveier i kreftsvulstene, ofte kan gjøre at en medisin blir mindre aktuell for behandling – samtidig som noen pasienter, der man ikke skulle forvente effekt av medisineringen, har effekt.
– Med noen genmarkører er det ikke konkluderende svar. Vi må forfine hvordan vi velger ut hvem som ikke skal få målrettet behandling, sier han til Dagens Medisin Pharma.

Farmasøytens rolle
– Jeg mener apotek er gode steder å gi spesialinformasjon om genmarkører. Farmasøyter er eksperter på legemidler og har den forskningsmessige ballasten for å jobbe med innsamling av genmarkører, sier han.
McKinnon mener engasjementet blant farmasøyter for å jobbe med genetisk testing og lete etter genmarkører, til nå har vært litt skuffende.  
– Vi må komme med evidensbaserte ekspertråd på området. Jeg håper at vi griper den muligheten i fremtiden, sier han.

Kronifisering
McKinnon pekte også på at farmasøyter får en større rolle i tiden som kommer med kreftpasienter, når sykdommen blir kronisk.
– Kreft er en kronisk lidelse for noen pasienter. Den kommer ofte med andre kroniske lidelser og disponerer for andre kroniske sykdommer. Det viktige problemet fra et helsetjenesteperspektiv, er at dette ikke alltid tas hensyn til i nasjonale retningslinjer, sa han til forsamlingen:
– Vi må ha bedre koordinasjon mellom helsetjenestene og huske at folk lever lenger. Noe som utsetter dem for større langtidsproblemer ved behandlingen vi gir dem.