Slik vil Legemiddelverket innføre farmasøytutlevering

Som en oppfølging av regjeringens legemiddelmelding fikk Statens legemiddelverk (SLV) i fjor i oppdrag å utrede hvordan en ordning med farmasøytutlevering i apotek bør innføres. Like før jul offentliggjorde Legemiddelverket sin utredning.

Rapporten anbefaler en modell som går ut på at selskapet som har markedsføringstillatelse for et legemiddel, kan søke legemiddelmyndighetene om å få medikamentet reseptfritt, mot at det kun kan utleveres av farmasøyter i apotek. Dermed blir farmasøytutleveringen et risikominimeringstiltak, der legemiddelet ikke skal utleveres før kunden har fått strukturert informasjon om medisinen.

Forskriftsfestede plikter
I tillegg foreslår Legemiddelverket å gi apotekene forskriftsfestede plikter knyttet til farmasøytutleveringen:

«I forskriftsbestemmelsene kan det fastsettes vilkår for utleveringen (hvem ved apoteket har anledning til å utføre dette), hvordan slik utlevering skal skje (må pasienten selv møte opp på apoteket eller aksepteres en fullmektig) og adgang til å plassere i selvvalg. Det må også vurderes om det skal fastsettes en regulering av hvorvidt kunden har et rettskrav på å få utlevert legemidlet, og om og i hvilken grad farmasøyten skal vurdere forsvarligheten av utleveringen», skriver SLV.

Pasienten får regningen
Legemiddelverket antar at legemiddelselskapene kan få økte kostnader til å utarbeide informasjonsmateriell og sjekklister til ordningen, men at selskapene kan vente en økonomisk gevinst dersom flere av deres legemidler tilbys reseptfritt. I tillegg forventer SLV at innføring av ordningen og opplæring av farmasøyter i apotek kommer til å innebære merarbeid for apotekene. Imidlertid er det ifølge Legemiddelverket grunn til å vente at merkostnadene vil tilfalle pasientene:

«Legemiddelet i seg selv/totaltjenesten på apotek vil koste mer, men sluttbruker sparer penger på grunn av færre legebesøk. Følgelig avlaster dette legen/helsetjenesten, med de samfunnsøkonomiske konsekvenser dette får. For kroniske pasienter forventes refusjon å begrense bruken av farmasøytutlevering, hvis det å gå til lege totalt sett vil gi bedre pasientøkonomi enn å kjøpe reseptfritt», heter det i rapporten.

Kritisk til industristyrt ordning
I høst uttalte Norges Farmaceutiske Forening og Apotekforeningen seg kritisk til en sterkt industristyrt ordning med farmasøytutlevering. De to foreningene etterlyste sterkere statlig kontroll over ordningen. Legemiddelverket har også vurdert en ordning der det er myndighetene som har ansvaret for å utrede og skaffe dokumentasjon for legemidlene som får krav om farmasøytutlevering, men mener dette blant annet blir for ressurskrevende.

«Apotekbransjen ønsker en gradvis innføring av farmasøytutlevering og mener dette gjøres best gjennom en myndighetsstyrt prosess. Det kan være vanskelig å gjennomføre en slik ordning, fordi industrien ikke kan tvinges til å søke om reklassifisering. Utleveringsbestemmelser må fastsettes i forskrift for det enkelte virkestoff eller preparat, og endringer vil innebære en omfattende prosess», heter det i rapporten fra Legemiddelverket.

LES OGSÅ: Mener ordningen må være kommersielt interessant for industrien