POSITIVE: Tidligere hadde både grossister og produsenter et bufferlager hvis man gikk tom, men systemet er nå er blitt så effektivisert at de ikke lenger har slike, forteller Rønnaug Larsen i Norges Farmaceutiske Forening. Foto: Thinkstock/farmaceutene.no

Støtter ønske om tidligere mangelinformasjon

Norges Farmaceutiske Forening sier en modell for å dele mangelinformasjon på legemidler, vil gi både pasienter og forskrivere mer forutsigbarhet.  

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Dagens Medisin Pharma har tidligere skrevet om at flere av de store europeiske bransjeorganisasjonene innen legemiddeldistribusjon foreslår en ny modell for å dele informasjon om forsyningssvikt.

Modellen innebærer at dersom et apotek opplever at en grossist ikke er i stand til å levere et bestilt produkt innen 72 timer, skal dette rapporteres inn som en mistanke om legemiddelmangel.

Bedre tid
Organisasjonene understreket i sin uttalelse at en rapportert mistanke om mangel ikke er ensbetydende med at det faktisk er problemer med forsyningen. Derfor foreslo de at et panel, bestående av representanter fra alle aktører som er involvert i legemiddelforsyning, skal vurdere mistankene, og ta stilling til om det foreligger en reell mangelsituasjon.

Forslaget får støtte fra Norges Farmaceutiske Forening, profesjonsforeningen for farmasøyter i Norge.
– Nå er det gjerne sånn at ved legemiddelmangel kan det ta lang tid før informasjonen kommer frem, og ofte får ikke pasienten vite om det før han eller hun går på apoteket for å hente ut medisinen og så er det tomt. Med den nye modellen vil det tidligere kunne gis signaler sånn at pasienter og forskrivere vet om mangelsituasjoner, og legen vil ha tid til å skrive ut noe annet, sier Rønnaug Larsen, leder av foreningen. 

Avhengige av utlandet
Larsen forteller at det tidligere var slik i legemiddeldistribusjonsskjeden at både grossister og produsenter hadde et bufferlager hvis man gikk tom, men at systemet nå er blitt så effektivisert at de ikke lenger har slike. Dermed er systemet ekstra sårbart.

– Batchene som produseres til et land, tar gjerne utgangpunkt i hva produsenten har solgt til Norge året før. Ved uventede økninger i salget, kan det fort gå tomt. Det er få produsenter i Norge, så derfor er vi avhengige av å kjøpe mye fra utlandet, og det kan ta langt tid å få påfyll, sier hun, og fortsetter: 

– Flere produsenter nå har veldig få produksjonssteder, så om noe skjer med et produksjonssted, er vi også ekstra sårbare.

Håper på europeisk modell 
En eventuell innføring av systemvarsling om mulige mangelsituasjoner vil føre til merarbeid for farmasøytene i apotek, men Rønnaug Larsen påpeker at det vil lønne seg på sikt.

– I dag bruker farmasøytene for eksempel mye tid på å sjekke om andre apotek har medisinen hvis de selv er tom, og kontakte lege for å få ny resept på noe annet til pasienten. En slik ordning vil spare de ansatte for mye ekstraarbeid. 

Farmaceutene oppfordrer nå Legemiddelindustrien (LMI) og legemiddelgrossistene til å gå sammen og danne en slik modell.

– I utgangspunktet foreslås det jo en nasjonal modell, men på sikt håper vi at det kan dannes en europeisk modell, ettersom det vil føre til at mangelinformasjon kommer enda raskere frem, sier Larsen. 

Powered by Labrador CMS