Svenskene tilbyr farmasøyter på flukt e-læringskurs på arabisk

Samtidig som Sverige de siste årene har tatt imot et stort antall flyktninger med apotekbakgrunn, er det mangel på farmasøyter i mange av landets apotek.

Som en løsning på begge problemene tok Läkemedelsakademin, i samarbeid med organisasjonene Amelga, Svensk Handel og Sveriges Farmaceuter initiativ til å oversette sine e-læringskurs til arabisk. De oversatte kursene ble tilgjengelige fra januar, og etter et halvt år hadde de mer enn 800 unike brukere.

– Hvis man ikke begynner prosessen med å kvalifisere disse menneskene tidlig, risikerer man å miste dem, og da kommer ikke tilbake til apotekene. Fordelen med e-læringskurs er at du ikke trenger å bo i de store byene for å følge dem. Flyktninger blir ofte bosatt i distriktene, og det er der farmasøytmangelen er størst, sier Annika Tengvall til Dagens Medisin Pharma.

– Risikerer å miste dem
Hun er leder for utdanning i Läkemedelsakademin – Apotekarsocietetens utdanningsselskap som driver kurs og kompetanseheving blant farmasøyter og andre som jobber med legemidler. Det er dette selskapet som tilbyr de arabiskspråklige e-læringskursene. Forrige uke presenterte Tengvall en poster med erfaringer fra prosjektet under Farmasidagene i Oslo.  

Hensikten med kursene er å korte ned tiden det tar for arabisktalende flyktninger å få svensk autorisasjon for å jobbe som provisorfarmasøyt. Ifølge Tengvall har det tidligere tatt syv år i snitt fra farmasøytudannede flyktninger har kommet til Sverige, til de har fått autorisasjon.

Samme innhold som på svensk
Opplegget består av 22 kurs à 80 minutter. Blant temaene som undervises, er svensk lovgivning, svenske behandlingstradisjoner, god farmasipraksis i Sverige og svenske kliniske retningslinjer.

– Innholdet i kursene er det samme som i de svenskspråklige kursene, som de fleste apotekaktørene kjøper til sine farmasøyter som kompetanseutvikling. Det betyr at flyktninger som tar kursene, får den samme utdanningen som svenske farmasøyter, sier Tengvall.

For å få svensk autorisasjon som provisorfarmasøyt, må utenlandske farmasøyter blant annet gjennom en evaluering av utdannelsen fra hjemlandet, lære språket, ta kunnskapsprøve og ha arbeidspraksis.

Tilsvarende utfordringer
Tengvall peker på at Norge og Sverige har tilsvarende utfordringer når det gjelder både farmasøytmangel og høyt utdannede flyktninger. Hun mener opplegget uten store endringer kunne ha vært overført til Norge.

Daglig leder Christine Frigaard i Apokus – den norske apotekbransjens selskap for kurs og kompetanseheving – opplyser at selskapet foreløpig ikke har fått i oppdrag å oversette noen av sine kurs til andre språk.