ERKJENNER FORBEDRINGSPOTENSIAL: Fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen under Farmasidagene forrige uke. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Utdanningsdebatt: Erkjenner forbedringspotensial ved studentpraksis

Apotekforeningen vurderer mer formelle krav til veiledere i apotek.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

En paneldebatt under Farmasidagene før helgen tok for seg kvaliteten på farmasistudentenes opplæring i kommunikasjon med pasienter og annet helsepersonell. Under debatten ble det stilt spørsmål om hvorvidt praksisperiodene og veiledningen i apotekene er god nok.

I den nye forskriften om en felles rammeplan for helse- og sosialfaglige utdannelser, heter det blant annet at praksistilbyderen må sørge for at «praksisveileder normalt er av samme profesjon som den som blir veiledet», og at veilederen «skal ha relevant faglig kunnskap og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse».

«Helt klart forbedringspotensial»
Det er Apotekforeningen som har ansvaret for ordningen rundt den såkalte «praksispoolen» – en liste over apotek der utdanningsstedene kan sende sine studenter i praksisperiodene. Apotekforeningens fagdirektør Per Kristian Faksvåg erkjenner at det finnes et forbedringspotensial ved veiledningen i apotek.

– Det er stilt en rekke krav til både praksisveileder og apotek. Både apoteket og veilederen blir evaluert. Man prøver å kvalitetssikre praksisperioden gjennom retningslinjer, møter med apotekkontaktene i kjedene, praksiskoordinatorene og så videre. Generelt sies det at man er fornøyd, men det er kanskje ikke bra nok, uttalte Faksvåg i paneldebatten:

FØLGER OPP VEILEDERNE: Henrik Schultz, instituttleder ved Universitetet i Oslo. Foto: Øyvind Bosnes Engen

– Derfor jobber vi nå med å se på om det skal stilles mer formelle krav til veiledere i apotek – altså en type sertifisering av dette. Kanskje skal vi stille mer krav til innholdet i veiledningen og hvem som veileder. Der er det helt klart et forbedringspotensial – det er det ikke tvil om.

Frivillig seminaroppmøte
Representanter fra tre av universitetene som tilbyr farmasiutdanninger – Universitetet i Oslo, OsloMet og Universitetet i Tromsø – opplyser at de følger opp veilederne blant annet gjennom veilederseminarer. Imidlertid peker de på at seminarene er frivillige, og at en del veiledere ikke møter opp.

– Problemet med seminaret er at det er frivillig, for vi kan ikke pålegge folk å komme på det. Det vil si at det er en del som ikke kommer, men som helt klart burde ha vært der, uttalte instituttleder Henrik Schultz ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Det er et poeng å ha truffet veilederen sin på seminaret. Det betyr noe for studenten å se at veilederen ikke prioriterte å komme. Så skal man dra ned på apoteket – kanskje er man så uheldig at den som skal være veileder ikke er til stede første dag – da kommer man feil ut med forutsetningene for veiledning. De som skal være veiledere må kjenne på det ansvaret, tilføyde Terje Nilsen ved Institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø.

Powered by Labrador CMS