– Vi skal stå klare og utvikle vaksiner raskt ved nye utbrudd

– Prisen er en viktig markering av at farmasøyter har en vesentlig rolle å bidra med i samfunnet, men for meg personlig er dette også en lagseier til alle som kom sammen og mobiliserte under ebola-utbruddet, sier Gunnstein Norheim, farmasøyt og forsker ved Folkehelseinstituttet.

Han vant prisen «Årets farmasøyt» under Verdens farmasøytdag 25. september. Norheim ble tildelt prisen for hans bidrag til utviklingen av en effektiv ebolavaksine under pandemien i 2015. 

Raske avgjørelser
At det norske forskningsmiljøet ved Folkehelseinstituttet spilte en sentral rolle i utviklingen av ebolavaksinen ved klinisk utprøving av den i Guinea, er allerede en kjent historie. Norheim forteller om en hektisk tid der avgjørelser ble tatt mye raskere enn det som vanligvis er tilfellet i forskningsprosjekter.

I løpet av to uker i oktober 2014 hadde det norske teamet laget en utredning og et kostnadsforslag for mulige norske vaksinebidrag. I november ble Norheim sendt til WHO i Genève og i desember samme år var protokollen klar for etisk vurdering. I tillegg til Norheim var også en gruppe bestående av John-Arne Røttingen, Sara Watle og Bjørg Nilsson sentrale på norsk side.

Opprettet CEPI
De første resultatene fra studien i Guinea ble publisert i The Lancet i juli 2015, og de endelige resultatene som bekreftet disse kom i desember 2016.

Selv om ebolavaksinen på mange måter kom for sent til å forhindre at utbruddet ble så katastrofalt, ble lærdommen i prosessen tatt med til et videre prosjekt: Coalition for Epidemic Preparedness Innovation, også kjent som CEPI.

– Norges rolle i opprettelsen av CEPI ble fremtredende på grunn av suksessen i Guinea-prosjektet, UDs og Tore Godal ved UDs innsikt i institusjonsbygging, samt tidlig norsk politisk vilje til å støtte og finansiere et nytt internasjonalt beredskapstiltak, forklarer Norheim.

Utvikle nye vaksiner
CEPI, som har hovedsete i Norge, er et internasjonalt partnerskap av offentlige, private og humanitære organisasjoner som skal stimulere, koordinere og finansiere utvikling av vaksiner mot mot tre virus-sykdommer: Lassafeber-virus, Nipah-virus og MERS-coronavirus (en slektning av SARS-viruset).

– Ved opprettelsen av CEPI skal vi gjøre to ting: Vi skal komme epidemiene av kjente årsaker i forkjøpet ved å utvikle vaksiner mot truende epidemiske sykdommer, slik at vaksinene er klare til utprøving tidlig i et utbrudd. Vi skal også stå klare med vaksine-teknologiplattformer for å raskt kunne utvikle nye vaksiner ved utbrudd av nye typer virus, sier Norheim.

11 virus
Norheim understreker likevel at det er nær sagt umulig å forutsi hva som vil forårsake et utbrudd.

– En kan kartlegge alle virus som gir sykdom hos dyr og mennesker, men det er vanskelig å avgjøre hvilke av de som vil spre seg fort, gi mange sykdomstilfeller og forårsake høy dødelighet. Da er det beste man har å se på de som har forårsaket små utbrudd og som har høy dødelighet eller høy smittsomhet. Ut fra dette har WHO laget en liste med 11 virus som er prioritert, men det er ikke gitt at en vaksine er nødvendig for alle disse virusene, sier Norheim.

Ønsker løpende frister
Prisvinneren etterlyser også en ordning i Norge som gjør det mulig å søke om penger til forskningsprosjekter utenfor fastsatte datoer, ved utbrudd av nye infeksjonssykdommer. 

– Vi så blant annet behovet for dette da vi fikk importtilfeller av pasienter diagnostisert med Zika-viruset til Norge. Folkehelseinstituttet og Tropemedisinsk senter ved OUS opprettet raskt et forskningsprosjekt på dette, men det var vanskelig å skaffe finansiering raskt, sier han og fortsetter:

– Hvis det kommer et utbrudd av noe nytt, så trenger man raskt svar på hva dette er, og studere sykdomsforløp og diagnostikk for norske pasienter og smitteverntiltak. Da ville det være en god forberedelse å opprette en finansieringsmekanisme i forkant med løpende frister, slik at ikke tiden det tar å komme i gang med en studie blir en stor hindring, avslutter Norheim.