Novartis samarbeider med HUNT: skal undersøke utbredelse av lipoprotein(a)

Legemiddelselskapet Novartis skal samarbeide med Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) for å undersøke sammenheng mellom lipoprotein(a) og hjerte- karsykdom. – Vi trenger å vite mer om dette enn det vi gjør i dag, sier Sigrid Blom, vitenskapelig rådgiver i Novartis til Dagens Medisin Pharma.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

– Det viktigste vi skal gjøre nå er å undersøke utbredelsen i Norge og hva som karakteriserer dem som blir syke. Det er ikke alle dette slår ut på, sier Sigrid Blom, vitenskapelig rådgiver i Novartis.

            
                Foto: Tale Hendnes/Novartis
– Det viktigste vi skal gjøre nå er å undersøke utbredelsen i Norge og hva som karakteriserer dem som blir syke. Det er ikke alle dette slår ut på, sier Sigrid Blom, vitenskapelig rådgiver i Novartis. Foto: Tale Hendnes/Novartis

Samarbeidet mellom Novartis og HUNT starter opp i 2022 og går i utgangspunktet ut i 2023, men har mulighet for forlengelse.

– I prosjektet skal vi undersøke viktigheten av denne risikofaktoren. Man vet veldig lite om dette lipoproteinet. Det var en norsk forsker som oppdaget lipoprotein(a) i 1963, siden da har det forsvunnet litt fra oppmerksomheten. Men nå er det kommet mer tilbake, sier Sigrid Blom, vitenskapelig rådgiver i Novartis til Dagens Medisin Pharma.

– Vi trenger å vite mer om dette enn det vi gjør per i dag. Så mange som 20 prosent av befolkningen lever med forhøyede nivåer av lipoprotein(a), noe som gjør at de har litt høyere risiko for hjerte- og karsykdom enn folk med lave nivåer.  En prosent av befolkningen har veldig høye nivåer. Veldig høye lipoprotein(a) -verdier kan gi like stor risiko for hjerteinfarkt som arvelig høyt kolesterol (familiær hyperkolesterolemi).

Undersøker utbredelse

I samarbeidet skal man måle nivåene av Lipoprotein(a) (Lp(a))i blodprøver samlet inn gjennom helseundersøkelsen som har pågått nord i Trøndelag siden 1984.

– Det finnes ikke effektive metoder for å redusere Lp(a) nivåer i dag, og det påvirkes lite av kosthold eller livsstil.  Det er derfor sjeldent det blir oppdaget. Det undersøkes sjeldent for det og ofte kun når det er unge personer som får hjerteinfarkt hvor man ikke ser andre bakenforliggende årsaker.

– Fordi man ikke kan redusere Lp(a) nivåene direkte, vil forebyggende behandling fokusere på å redusere den overordnede risikoen for hjerte- og karsykdom, for eksempel ved å få pasienten til å slutte å røyke, spise sunnere eller trene mere, eller ved å gi medisiner for å redusere blodtrykk eller LDL-kolesterol.

– Det viktigste vi skal gjøre nå er å undersøke utbredelsen i Norge og hva som karakteriserer dem som blir syke. Det er ikke alle dette slår ut på.

I undersøkelsen brukes longitudinell informasjon som ligger i HUNT som skal kobles mot registerdata.

– Slik kan vi se hvem som har høye lipoprotein(a)-nivåer og hvordan det har påvirket helsen deres. Det gjør vi ved å sørge for å måle lipoprotein(a)-nivåer i gamle blodprøver som er tatt i HUNT. Da kan vi se hvem som har høye verdier og hva som karakteriserer dem som blir syke- og dem som ikke blir syke. Hvor mange er det og hvilken sykdomsbyrde utgjør høy lipoprotein(a)?

Prosjekt til 2026

Blom forteller at de nå forbereder en søknad til forskningsrådet om å få midler til et prosjekt som skal undersøke hvordan man kan bruke lipoprotein(a) til å persontilpasse forebygging og behandling av hjerte- og karsykdom.

– Vi ønsker blant annet se på om det er kostnadseffektivt å screene for lipoprotein(a) og om det virker å gi forebyggende behandling til personer med veldig høye nivåer.

Blom sier prosjektet det søkes om midler til fra Forskningsrådet vil vare til 2026 hvis det blir innvilget.

– Vi ser for oss at dette skal være et langsiktig samarbeid som også kan utvides til andre indikasjonsområder.

Man kan ta en blodprøve hos fastlege eller på sykehuset for å undersøke seg for høye lipoprotein(a)-nivåer.

– Man kan gjøre det gjerne samtidig med at det måles total-, LDL- og HDL-kolesterol, sier Blom.

Opphoping av plakk

Lipoprotein(a) bidrar til å transportere kolesterol rundt i kroppen. Høye nivåer kan føre til opphopning av plakk på innsiden av blodårer som kan forårsake slag eller hjerteinfarkt.

Kjetil Retterstøl, professor ved Universitetet i Oslo, uttaler i en pressemelding at det er svært viktig at høye nivåer oppdages før det har satt seg for mye plakk på innsiden av blodårene, slik at man kan sette i gang forebyggende behandling.

– Vi har visst om denne risikofaktoren i mange år, men det er fortsatt mye vi ikke forstår. Den er arvelig, og i motsetning til en del andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer er ikke dette noe man selv kan påvirke gjennom trening, kosthold og lignende, uttaler Retterstøl.

Powered by Labrador CMS