Debatt om raskere tilgang på legemidler: – Må fjerne tidstyvene

ARENDAL (Dagens Medisin): I tillegg til presentasjoner fra beslutningstakere i både Norge, Sverige og Danmark, hadde selskapet IQVIA tatt turen til Arendal for å presentere data på hvor lang tid det faktisk tar å godkjenne bruken av nye legemidler i Norge versus Norge, Danmark og andre referanseland.

Les også: Politikerne om tilgang på legemidler: – Må diskutere betalingsviljen

Ligger etter på godkjenninger

Flere interessante tall ble lagt frem: Ifølge IQVIAs undersøkelser er 40 prosent av nye legemidler, som har fått sentral godkjenning i EU-systemet, ikke tilgjengelig i det norske offentlige helsevesenet tre år etter EU-godkjenning.

– Totalt sett er Norge på en femteplass av de ni referanselandene, med Tyskland på topp og Irland på bunnen. Norge ligger faktisk på en andreplass i Norden, og man har sett klare forbedringer, sa Stefan Ohlsson, daglig leder for IQVIA Norden, under sitt foredrag.

Det er metodevurderinger (HTA) som er den største tidstyven, ifølge IQVIA. Ifølge en rapport fra IQVIA bruker både Tyskland og Danmark under 200 dager på godkjenningsprosessen, mens Norge ligger på 414 dager. 57 prosent av sykehusfinansierte legemidler/produkter hadde ikke fått beslutning om refusjon før første salg av legemidlet.

Vil ha bedre brukerinvolvering

Seminaret ble avsluttet med debatt, som inkluderte både pasientorganisasjon, legemiddelindustri, beslutningsmyndighet og politikere. På spørsmål fra debattleder Thomas Axelsen, samfunnspolitisk sjef i Kreftforeningen, om panelets tanker om tallene som hadde blitt presentert, svarte Lilly Ann Elvestad i FFO at hun etterspør en tydelig arena for å diskutere prioriteringsdilemmaene.

– I Danmark og Sverige er det tydelig fokus på brukerinvolvering- og representasjon. Vi er selvsagt opptatte av at ting behandles raskt, men vår bekymring går på om de blir behandlet i det hele tatt. Derfor er vårt viktigste punkt økt brukerinvolvering underveis i prosessene, og sterkere representasjon i systemet.

– Noe konkret å jobbe utifra

Stine Bergliot Høibakk-Nissen, spesialrådgiver i Kreftforeningen, påpekte at hun ante nye takter hos norske beslutningstakere.

– Jeg tror det har vært godt med en evaluering. Til tross for at vi har hatt videreutvikling av systemer, dialog og samarbeid, har systemet vært preget av enveis kommunikasjon. Det er supert med IQVIA-tall om tingenes tilstand, så vi har noe å enes om. Lenge har spørsmålet vært om vi bruker lenger tid enn de andre landene i Norden, og nå vet vi at vi bruker litt lenger tid. Nå har vi noe konkret å jobbe utifra, sa Høibakk-Nissen.

Hun påpekte videre at det har vært en bekymringsverdig utvikling innenfor private kjøp av behandlinger.

– Dette er et politisk ansvar, men rammene ligger til rette for å unngå at det går videre i den retningen.

– Unngå omkamper i forhandlingene

Kirsti Nyhus, daglig leder i AbbVie Norge, understrekte at hun opplever en felles enighet og ønske for å få til en effektiv innføring av nye behandlinger.

– Vi må forhindre tidslekkasjer i systemet. Det er mange involverte, og mange trinn, eierskap og ansvar for å trekke prosessene gjennom. Vi må også forsøke å unngå omkamper i forhandlingene. Vi hadde part mye tid om vi traff bedre med en gang. Nøkkelordet er god dialog.

Det var Inger Cathrine Bryne, leder i Beslutningsforum og administrerende direktør i Helse Vest RHF, enig i.

– Metodevurderingene tar lang tid. Men noen ganger er det også i forhandlingsfasene det går sakte. Det pågår et systematisk samarbeid mellom RHF-ene og Legemiddelverket om hvordan vi kan bidra, og vi ser på hvilke krav som stilles til metodevurderingene. Det er et tydelig mål om å klare dette på 180 dager, sa Bryne.

Etterlyser nei-konsekvenser

Nyhus i AbbVie pekte videre på at det gjøres kostnadsanalyser når det sies ja til innføring av et nytt legemiddel, men at man sjelden tenker på kostnadsanalysen ved et nei.

– Når vi sier nei på grunn av usikkerhet rundt dokumentasjon, og utsetter innføringen av et legemiddel med 3-5 år, så har også den utsettelsen en kostnad. Man kan tenke på det som en nøytral beslutning, men man utsetter ved et nei en potensielt lovende behandling, og påfører potensielt pasientene et helsetap som kunne vært unngått. Jeg etterlyser konsekvenser av nei-beslutninger, sa Nyhus.

– Det er et krevende regnestykke. Jeg forstår hvor du vil. Men dersom dokumentasjonen er svak, vil det påvirke pris og betalingsvilje. Samtidig ser Beslutningsforum i økende grad på alternative prismodeller, svarte Bryne.