EUs vaksinekoordinator om pandemien: – Hvordan fikk vi det til?

Bergström var en av EU vaksinekoordinatorer med ansvar for innkjøp av covid-19-vaksiner til blant annet Norge under pandemien. Han var invitert til årets Farmasidagene på Ullevål Meet for å reflektere rundt hvordan pandemien har bidratt til å øke innovasjonstakten på legemiddelområdet.

Innledningsvis var det allikevel andre innovasjoner enn legemidler under pandemien som Bergström ville trekke frem.

– Covid-19-sertifikat – hvordan fikk vi det til å fungere på tvers av landegrensene? Vi klarer jo ikke engang å sende e-resepter eller journaler på tvers av Europa, sa Bergström til latter fra salen.

Tok en sjanse med mRNA

Videre påpekte han hvordan tidsaspektet for utvikling og godkjenning av nye legemidler og vaksiner endret seg under pandemien.

– En del av de større pharmaselskapene, som ikke tradisjonelt har vært veldig store innen vaksiner, slang seg med. AstraZeneca var nesten først på ballen med sin vaksine, men den brukes dessverre ikke lenger. Pfizer har hatt en del vaksiner, men ikke vært kjempestore på området. Sammen med tyske BioNTech, tok de en sjanse med den såkalte mRNA-teknologien, og det viste seg å være det beste. Janssen kom med sin adenovirus-vaksine, og GSK får nå godkjent en mer tradisjonell proteinvaksine, sa Bergström.

Hvis vi har klart å kutte ned tiden på vaksineutvikling så drastisk, hvorfor har det da tatt ti år å utvikle en vaksine tidligere. Bergström pekte på at det tidligere ikke har oppstått akuttsituasjoner slik covid-19-pandemien ble.

– Vanligvis skal vaksinen optimeres, det skal skaffes data på helseøkonomi og kostnadseffektivitet. Nå vet vi i ettertid at covid-19-vaksinen er en tredosevaksine med behov for påfyll etter det. Hadde man brukt lenger tid på optimalisering hadde vi nok visst det, men brukt lenger tid. Det er allikevel viktig å påpeke at hurtigheten ikke har gått på kompromiss av studier og sikkerhet, sa han, og understrekte at man sjelden har fått så mye observasjonsdata som man har fått på vaksinene under pandemien.

Vanskelig å levere som avtalt

Bergström pekte også på at AstraZeneca, i tillegg til andre produsenter, ikke bare hadde problemer med selve vaksinen, men også med produksjonskapasiteten.

– De klarte ikke å levere det vi hadde avtale på, og leverte kanskje en fjerdedel av det de hadde lovet å levere. Janssen hadde samme problem. Pfizer opplevde færre problemer.

Bergström gikk deretter over på kritikken mot at noen selskap har tjent grovt på pandemien.

– I begynnelsen satt vi med omtrent 140 vaksinekandidater, og vi har stått igjen med kun to leverandører. Ingen andre har tjent penger på dette. Dette gir et sterkt signal til næringslivet om hva man må gjøre riktig neste gang, slik at de andre selskapene også kan tjene penger. Neste gang det smeller vil vi at de andre selskapene skal være der også.

Videre pekte han på uttalelser om at det offentlige burde tatt ansvaret for utviklingen av koronavaksinene.

– Til det sier jeg «What»? Hvordan skal det fungere? Den store kraften til å innovere og skalere opp produksjon ligger hos det private, ikke i det offentlige.

Må forvalte «godviljen» godt

Avslutningsvis skrøt Bergström av industriens innats under pandemien, men manet også til at det nå gjelder for bransjen å forvalte denne godviljen så godt om mulig fremover.

– De må ikke tro at de har monopol eller et «get out of jail card» for å gjøre hva de vil. Debatten om prissetting av nye legemidler er ikke over. Under pandemien gjorde industrien sin beste jobb noensinne. Det betyr ikke at man fremover kan gjøre hva man vil med fremtidige innovasjoner når det kommer til prissetting og markedstilgang.