FHI-forsker om antibiotikatiltak: – Nå haster det

Tidligere i høst publiserte Helsedirektoratet en rapport fra en lengre mulighetsstudie på norsk antibiotikaproduksjon og andre tiltak som vil sikre fremtidens forsyning av antibiotika i Norge.

Skrinla planer om produksjon

Den gangen uttalte helsedirektør Bjørn Guldvog at det er mulig med norsk antibiotikaproduksjon, men at det ikke ville skje over natta. Da Dagens Medisin intervjuet Farma Norge tidligere i november om rapporten, var de klare på at egenproduksjon ikke var prioritert på listen over potensielle tiltak. I stedet var det flere ulike markedsrettede tiltak som ble listet som prioriterte for å sikre antibiotikaforsyningen.

Mener det haster

Dette stiller FHI-forsker Christine Årdal seg bak. Hun har vært en sentral del av arbeidet med mulighetsstudien, og i forbindelse med den europeiske Antibiotikadagen peker hun nå på et hastebehov for de markedsstimulerende tiltakene.

– Tilgangen til antibiotika i Norge i dag er sårbar. De markedsstimulerende tiltakene haster nå, og spesielt det som går på inntektsgaranti, sier hun til Dagens Medisin.

– Dette betyr at leverandørene får en garanti på en inntekt som er uavhengig av volum. Det er vanskelig å si her og nå hva det eksakte nivået vil være, med tanke på at dette inkluderer lavvolumprodukter og barneformuleringer. Dette tiltaket er treffsikkert og bidrar til leveringssikkerhet på lang sikt, sa Farma Norge-sjef Kjetil Berg til Dagens Medisin tidligere i november.

Lyktes i Sverige

Ifølge Årdal i FHI var dette en ordning som svenske myndigheter innførte mot slutten av 2020.

– De garanterte fire millioner kroner i inntektsgaranti til innehaverne av markedsføringstillatelser for hvert av antibiotikaene som traff på deres krav. I dag[COÅ1]  har Sverige den tredje beste tilgangen på patenterte antibiotika i verden, kun bak USA og Storbritannia. Den svenske inntektsgarantiordningen har sikret tilgang til flere nye, patenterte antibiotika som er effektive mot Verdens helseorganisasjons «kritiske» prioriterte patogen, men også tilgang til ett eldre antibiotikum (fosfomycin). Inntektsgarantien kan justeres både høyt og lavt, avhengig av hvor kritisk det enkelte antibiotikumet er, sier hun.

Det svenske legemiddelverket TLV har tidligere gjennomført en studie der de hadde sett på det svenske markedet, og kommet til en konklusjon om at dersom et selskap hadde mindre enn én million kroner i omsetning på et antibiotika i det svenske markedet, så var det sannsynlig at de ville trekke produktet fra markedet.

– Det er derfor vi i tiltaksforslagene også har lagt oss på en inntektsgaranti på én million kroner, sier Årdal.

Ønsker dialog med HOD

Hun påpeker at det er estimert at prisgarantien vil kunne koste staten mellom 35-40 millioner kroner årlig, og at dette vil kunne betydelig forbedret tilgangen til de mest bruke antibiotikaene i Norge, inklusiv barneformuleringer. Nå jobber Årdal og andre fagfolk som var involvert i studien for å få til et møte med HOD for å diskutere tiltaksforslagene.

– Vi ser frem til en uformell og god faglig diskusjon, der vi legger frem evidens for noe vi har jobbet med i 15 måneder. Vi ønsker å formidle dette for å kunne sikre en god forståelse av rapportens innhold, sier FHI-forskeren, og sier til slutt:

– Det viktigste for meg er at nordmenn har forutsigbar tilgang til viktige antibiotika, og da må vi gjennomføre disse tiltakene for å styrke vår tilgang.