Fremskritt for ny type medisin fra GSK mot tuberkulose
En fase 2a-studie med kandidaten GSK3036656 demonstrerte tidlig baktericidal aktivitet hos tuberkulose-pasienter etter 14 dager med behandling med daglig, oral lavdosebehandling.
Pasientene i studien hadde såkalt medisin-mottakelig pulmonal tuberkulose. Tuberkulose er ifølge Folkehelseinstituttet den infeksjonssykdommen som tar flest liv i verden. Den kan i praksis ramme alle organer, men den vanligste og den eneste smittsomme formen er lungetuberkulose.
GSK3036656 er et såkalt «first in class», utprøvende antituberkulært legemiddel. De positive resultatene fra studien demonstrerer ifølge GSK hvordan legemiddelkandidaten potensielt kan bli en komponent i et fremtidig lettere behandlingsregime som kan adresse tuberkulose-epidemien.
Kompliserte og langvarige behandlinger
– Eksisterende behandlinger for tuberkulose kan være kompliserte, langvarige og ha alvorlige bivirkninger, som signifikant kan påvirke livene til tuberkulose-pasienter globalt. Dagens oppløftende data gir oss et godt fundament som gjør at vi kan evaluere GSK3036656 i forskjellige kombinasjoner i fase 2B/C-studier. Målet er å bidra til kortere, lettere og bedre tolererte behandlingsregimer for pasienter med tuberkulose, sier David Barros-Aguirre, Head of Global Health Medicines R&D i GSK, i en uttalelse fra selskapet.
Norsk universitet involvert
Fase 2a-studien 201214 var en enkeltsenter, åpen studie som evaluerte tidlig baktericidal effekt, sikkerhet og tolerabilitet. Studien hadde fire kohorter, med 12-20 pasienter i hver kohort. Deltakerne ble randomisert i grupper som enten fikk GSK3036656 i doser på 1mg, 5mg eller 15mg, eller standardbehandling for legemiddelsensitiv tuberkulose (Rifafour-275 eller tilsvarende generika).
Studien ble gjennomført som en del av AnTBiotic-prosjektet. Dette er et konsortium med GSK Global Health Medicines R&D (Spania), Universitetet i Tromsø (Norge), Forschungszentrum Borstel (Tyskland), Universitetet i Cape Town (Sør-Afrika) og TASK Foundation (Sør-Afrika). Prosjektet har fått finansiering fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizon 2020.