Gikk konkurs med Catapult – nå vil hun sikre norsk vaksineproduksjon med ECAM

I januar i år gikk den farmasøytiske produksjonsbedriften Catapult Life Science konkurs, fire og ett halvt år etter at selskapet ble stiftet. Manglende kapital til å ta på seg oppdrag fra de største aktørene var med på å velte kortstokken for Schoultz og resten av Catapult-teamet.

– Det var fælt. Jeg og mine medgründere hadde lagt ned all fritid i Catapult lenge før oppstarten i 2016. Jeg hadde fått med meg tidligere kolleger, og vi hadde alle lagt ned masse arbeidstimer og sparepenger. Vi hadde også familie og venner på investorsiden. Vi gikk inn med hud og hår alle sammen, sier Schoultz.

Vaksineprodusjon hos FHI
For å få innsikt i bakgrunnen til Catapult, må vi tilbake til 2013. Da begynte den doktorgradsutdannede kjemikeren å jobbe ved Folkehelseinsituttet (FHI) og laboratorieavdelingen til den daværende vaksineproduksjonsenheten.

– Den ble bygget hos FHI i 1995. Vaksineproduksjonslokalene skulle være i beredskap for epidemier og pandemier. Men ettersom dette ikke skjer så ofte, måtte kunnskapen holdes vedlike. Derfor ble det bestemt at det skulle drives kommersiell virksomhet, og enheten ble en kontraktsorganisasjon ved siden av beredskapsarbeidet, forteller Schoultz.

Allerede da hun begynte ved FHIs vaksineproduksjonsenhet, var det politisk bestemt at enheten skulle legges ned.

– Samtidig ble det bestemt at småskalaanlegget til GE Healthcare på Storo i Oslo også skulle legges ned. Det var litt samme type virksomhet. Ettersom de da hadde kapasitet til overs, tilbød de andre firmaer å leie seg inn, for å bruke GEs kompetanse og utstyr.

Ville dekke behovet som oppstod
I 2016 stiftet Schoultz og tidligere kolleger Catapult Life Science.

– Målet med opprettelsen var å dekke det behovet som oppstod etter at både GE og FHI la ned sine tilbud. Vi så at Life Science-miljøet hadde utrolig mye spennende innovasjon, og at det stadig spratt opp nye biotek-selskaper. Men ved storskalaproduksjon til klinikk ble produksjonskompetansen flyttet til utlandet. Visjonen til Catapult var å få denne kompetansen hjem igjen, og skape en mulighet for å produsere både til klinikk og kommersielt i Norge.

Selskapet hadde fem gründere, hvorav to av disse jobbet i selskaper som benyttet seg av Catapults tjenester.

– De ble sett på som grunnpilarer. Vi fikk bygget opp et laboratorium, og tilbød tjenester for både store og små selskaper. Men det å få til produksjonsavtaler med store kunder viste seg etter hvert veldig tøft, sier Schoultz.

Hadde ikke nok kapital
Årsaken er ifølge henne at de større potensielle kundene krevde at Catapult måtte ha kapital nok til å være med å investere i utstyr. Dette er veldig kapitalkrevende. Catapult har hele veien vært helt privat finansiert, og slet med å få inn større investorer.

– Vi hadde ikke mulighet til å ta på oss avtalene. Når de store firmaene skal flytte produksjoner og analyser, gjør de grundige såkalte «due dilligence»-undersøkelser for å kontrollere om aktørene har nok kapital. Det ble kjempetøft, og det siste året med korona gjorde det ikke lettere, ettersom alt av salg og markedsføring ble annerledes. Når det er sagt: Jeg skylder ikke på korona for at det gikk som det gikk.

Fikk ny produksjonsmulighet
Nedgangen til Catapult ble allikevel ikke slutten på Schoultz tilstedeværelse i farmasøytisk produksjon. Konkursboet ble solgt videre til en av de opprinnelige gründerne av selskapet, som ifølge Schoultz har som intensjon å drive virksomheten videre. Hennes neste karrieresteg kom i etterkant av et digitalt vaksineseminar Legemiddelindustrien (LMI) arrangerte i september i fjor. Dette var før konkursen til Catapult.

– Under seminaret snakket jeg om hvordan vi skulle rigge til for vaksineproduksjon i Norge. Etter foredraget ringte Åge Nærdal, administrerende direktør i ECAM Norway, og sa vi måtte snakke sammen. Han var da interessert i hva Catapult kunne bidra med. Da det gikk som det gikk med Catapult, var det allikevel nærliggende at vi skulle fortsette å jobbe sammen.

Vil levere vaksiner i 2022
Schoultz er i dag Chief Business Officer (forretningsdirektør) i ECAM Norway. I januar ble hun med ned til Sandefjord for overtakelsen av den gamle postterrminalen som nå skal bli vaksinefabrikk.

– Nå har vi begynt planleggingen, og vi håper å kunne levere vaksiner til bruk både i Norge og for eksport i løpet av 2022.

– Er det et hårete eller et realistisk mål?

– Jeg vil si begge deler. Vi har siden før jul jobbet med forskjellige leverandører, og har nå ned til minste detalj spesifikasjonene for både fyllelinjer, utstyr og laboratorier. Så det er absolutt realistisk. Hele bransjen er eksplosiv nå, og midt oppi alt det som er kjipt med covid-19, så er det en utrolig spennende bransje å jobbe i.

Covid-klare
– Du er inne på covid-19. Vil denne typen vaksiner være en del av satsingen?

– Ja, absolutt! Vi skal satse på både andres og egne mRNA-vaksiner, og vi ser at det kommer til å bli et behov for covid-19-vaksiner i land tid fremover. Vi skal samarbeide med store forskningsgrupper i inn- og utland, og det er et uttalt ønske fra blant annet CEPI at vi skal få dette til. Dette er ikke en internasjonal konkurranse, det er et kjempesamarbeid. 

– Hvorfor tror du ECAM Norway vil kunne lykkes der Catapult feilet?

– Størrelsesorden for kapitalinnhenting er helt annerledes. Planen er å hente minst én milliard kroner for å bygge i stor industriell skala, avslutter Schoultz.