STUSSER PÅ DATA: – Jeg undrer meg over at hazard-ratioen lå på 1,03, samtidig som median progresjonsfri overlevelse (PFS) var på 11 måneder for belantamab og 7 måneder for pomalidomide. Det er en overraskende stor forskjell, sier overlege Fredrik Schjesvold. Arkivbilde: Lars Brock Nilsen
Foto:GSK nådde ikke målet i blodkreft-studie
Fase 3-studien DREAMM-3, som evaluerte Blenrep som monoterapi versus kombinasjonsbehandlingen PomDex i pasienter med relapsert eller refraktorisk myelomatose, møtte ikke primærendemålet for progresjonsfri overlevelse. – Vanskeliggjør flytting til tidligere behandlingslinje, sier blodkreft-lege Fredrik Schjesvold.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Den åpne, randomiserte, head-to-head, overlegenhetsstudien evaluerte belantemab mafodotin (Blenrep) som monoterapi mot kombinasjonsbehandling med pomalomide og lavdose deksametason (PomDex).
Demonstrerte lenger PFS
Primærendepunktet for progresjonsfri overlevelse (PFS) demonstrerte en såkalt hazardratio på 1,03. Den observerte median progresjonsfrie overlevelsen var lenger for belantemab enn for pomalidomide, med henholdsvis 11,2 måneder versus 7 måneder.
Sekundærendepunkt inkluderte total responsrate (ORR), varighet på respons (DOR) og totaloverlevelse (OS). ORR var 41 prosent for belantemab mafodotin og 36 prosent for PomDex. Belantemab demonstrerte en dypere responsrate sammenlignet med PomDex , med henholdsvis 25 prosent og 8 prosent. Median oppfølgingstid var 11m5 måneder for belantemab mafodotin og 10,8 måneder for PomDex.
– Overraskende stor forskjell
Fredrik Schjesvold, overlege og leder ved Oslo myelomatosesenter, sier til DM Pharma at det er noen ting han lurer spesielt på etter å ha sett studieresultatene.
– Det er litt lite data tilgjengelig ennå, men jeg undrer meg over at hazard-ratioen lå på 1,03, samtidig som median progresjonsfri overlevelse (PFS) var på 11 måneder for belantamab og 7 måneder for pomalidomide. Det er en overraskende stor forskjell. Jeg vil tippe at de to PFS-kurvene er ganske ulike. Det vi vet fra før er at belantamab enten ikke virker eller virker godt. En del har ikke respons, mens de som har respons ofte har lang effekt. Jeg er spent på å se hvordan de kurvene ser ut, da de ikke er vist frem ennå, sier Schesvold.
– Resultatet vanskeliggjør flytting
Han påpeker videre at det ikke står hvor mange av pasientene i studien som var refraktære mot lenalidomid, som brukes i rutinepraksis i dag.
– Man vil forvente at pasientene som er lenalidomid-refraktære har en større gevinst av belantamab, men det sier dataene foreløpig ikke noe om. En annen tolkning er at vi har to gode behandlinger som begge virker godt, og at man kan bruke den ene etter den andre uavhengig av rekkefølge.
– Hva er de praktiske konsekvensene av studieresultatet per idag?
– Resultatet vanskeliggjør flyttingen av belantamab til en tidligere behandlingslinje enn den har i dag, som er i femtelinje, inntil de etterspurte dataene kommer, sier Schjesvold.
