KRITISK TIL GEBYR: – Et eventuelt gebyr på hver narkotikaimport og tilhørende administrasjonskostnad, må så viderefaktureres med et påslag til norske sykehusene og apotekproduksjonen, hvilket vil medføre dyrere produkter og høyere kostnader også for staten», skriver seniorrådgiver Inge Johansen i LMIs høringssvar.
Foto: Vidar SandnesLMI gir tommel ned til gebyr på narkotikasertifikater
– Det medfører en fordyrende administrativ kostnad som ikke gir merverdi, og kan dekkes av omsetningsavgifter som allerede innkreves, mener bransjeorganisasjonen.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
I et høringsnotat fra slutten av januar i år foreslår Legemiddelverket (SLV) å endre narkotikaforskriften. SLV ønsker å kreve 1300 kroner i gebyr per utstedt narkotikasertifikat, som til nå har vært gratis for importører og eksportører av narkotiske legemidler. Inntektene anslås til 3,5 millioner kroner årlig.
Virksomheter som fører narkotika til eller fra Norge må ha tillatelse fra SLV. I tillegg kreves en særskilt tillatelse – sertifikat - for hver enkelt innførsel og utførsel. Krav om sertifikat gjelder all import og eksport av narkotika til medisinsk og vitenskapelig bruk.
– En administrativ belastning
I sitt høringssvar skriver Legemiddelindustrien (LMI) at de har forståelse for at kontroll av inn- og utførsel av narkotika kan kreve noen ressurser av statens som må finansieres. De mener allikevel det ikke er nødvendig å innføre et eget gebyr.
«Når innkrevet beløp er lavt vil relativt mye av gebyret gå til selve innkrevingen. Innføringen av dette gebyret vil også medføre en administrativ belastning hos virksomhetene som driver inn- og utførsel av narkotika. LMI ønsker ingen økt administrativ belastning, hverken hos Legemiddelverket eller virksomhetene», skriver Inge Johansen, seniorrådgiver i LMI, i høringssvaret.
– Dyrere produkter og høyere kostnader
Johansen bruker det norske legemiddelselskapet Curida, som importerer råvarer som selges videre til norske sykehus og til apotekproduksjon, som et eksempel på et selskap som vil kunne rammes av et slikt gebyr. Men ifølge han er det staten som vil kunne få kostnadene tilbake til seg.
«Et eventuelt gebyr på hver narkotikaimport, og tilhørende administrasjonskostnad må så viderefaktureres med et påslag til norske sykehusene og apotekproduksjonen, hvilket vil medføre dyrere produkter og høyere kostnader også for staten», skriver seniorrådgiveren.
Mener gratis sertifikat vil gi konkurransedyktighet
Legemiddelmyndighetene i de nordiske nabolandene tar i dag et gebyr for utstedelsen av slike sertifikater, noe SLV mener gir grunnlag for å gjøre det samme i Norge. Johansen mener på sin side at man ved å unngå å innføre et slik gebyr lettere kan nå det politiske målet om å etablere ny og øke eksisterende norsk legemiddelproduksjon.
«Det vil være med å bidra til å gjøre norsk legemiddelproduksjon litt mer konkurransedyktig sammenlignet med produsentene i våre naboland, og dermed være med på å bidra til å oppfylle målene i helsenæringsmeldingen».
Mener eksisterende avgfiter bør holde
Videre peker Johansen på at majoriteten av virksomheter som driver inn- og utførsel av narkotika har tilvirkertillatelse eller grossisttillatelse, og at de dermed allerede betaler en avgift på omsetningen gjennom legemiddelleverandøravgiften eller legemiddeldetaljistavgiften.
«Da disse avgiftene allerede dekker utstedelse av dokumenter som ikke dekkes av gebyr eller oppdragsinntekt, mener vi at omsetningsavgiftene er egnet for å finansiere også arbeidet med utstedelse av narkotikasertifikat. Dette er en avgift som allerede betales og vil ikke medføre en fordyrende administrativ kostnad, hverken hos Legemiddelverket eller hos virksomhetene».
