Novartis’ onkologi-sjef om ASCEMBL-resultater: – Gode og viktige
De komparative dataene fra Novartis’ fase-3-studie ASCEMBL viste en major molekylær remisjon (MMR) på 25,5 prosent med STAMP-hemmer, mot 13,2 prosent med bosutinib.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Resultater fra Novartis’ fase 3-studie ASCEMBL viser at asciminib (ABL001), en undersøkende behandling rettet mot ABL- myristoyl-lommen (STAMP-hemmer), nesten doblet major molekylær remisjon (MMR) sammenlignet med bosutinib hos pasienter med kronisk myeloid leukemi (KML), tidligere behandlet med to eller flere tyrosinkinasehemmere.
Presentert på ASH
Dataene ble presentert på en såkalt late-breaking abstract-seanse under American Society of Hematology (ASH), tirsdag. Les mer fra ASH 2020 her.
– Til tross for de betydelige fremskritt innen behandlingen av kronisk myeloid leukemi (KML), har fortsatt mange KML-pasienter risiko for sykdomsprogresjon. Senere behandlingslinjer kan være assosiert med økt resistensutvikling der behandlingsmålene ikke nås, eller pasientene kan ha utfordringer med intoleranse, noe som begge øker risikoen for sykdomsprogresjon.
Det sier Lars-Petter Strand, medisinsk sjef Novartis Onkologi, i en kommentar om studien til DM Pharma.
– Resultatene og de komparative dataene fra ASCEMBL-studien er således gode og viktige, og bidrar til å understreke behovet for ytterligere behandlingsalternativer for å møte de reelle utfordringer som pasienter står overfor, sier Strand.
Selskapet skriver i pressemeldingen som omhandler studien at det i en analyse av studier hos pasienter som tidligere hadde sviktet to TKI’er, ble det rapportert opptil 55 prosent intoleranse mot behandling.
I tillegg er resistensgraden for pasienter i senere behandlingslinjer fortsatt høy, og i andre linjeinnstilling er det minst tre av fem pasienter som ikke oppnår MMR, og opptil 56 prosent av pasientene oppnår ikke fullstendig cytogenetisk respons (CCyR) innen to år etter oppfølging.
Komparative resultat
I ASCMBL-studien ble 233 pasienter randomisert til å få asciminib 40 mg to ganger daglig (n=157) eller Bosulif 500 mg en gang daglig (n=76). Data fra studien viser at 40,8 prosent av pasientene i asciminib-armen oppnådde en CCyR etter 24 uker. I bosutinib-armen var det 24, 2 prosent.
Dypmolekylær respons (DMR) var målt høyere for pasienter i asciminib-armen (10,8 prosent) enn i bisutinib-armen (8,9 prosent) av pasientene som oppnådde henholdsvis MR4 og MR4,5 på asciminib, mot 5,3 prosent og 1,3 prosent på bosutinib.
Bivirkninger
Opptil tredje grads bivirkninger forekom hos 50,6 prosent av pasienter som ble behandlet med asciminib og 60,5 prosent av pasienter behandlet med bosutinib. Andelen avbrytelser av behandling på grunn av bivirkninger var i asciminib-armen på 5,8 prosent mot 21,1 prosent i bosutinib-armen.
Bivirkninger som krevde doseavbrudd eller dosejusteringer ble rapportert sjeldnere hos pasienter behandlet med asciminib enn hos pasienter behandlet med bosutinib, 37,8 prosent mot 60,5 prosent. Ved dataavskjæring var det flere pasienter som fortsatt var i behandling i asciminib-armen, 61,8 prosent enn i bosutinib-armen, 30,3 prosent.
De vanligste bivirkninger opptil tredje grad hos pasienter behandlet med asciminib var trombocytopeni (unormal lav konsentrasjon av blodplater)- 17,3 prosent og nøytropeni (antallet av en type hvite blodceller er lavere enn normalt)- 14,7 prosent. For bosutinib var økt alanin-aminotransferase (ALAT)- 14,5 prosent, nøytropeni- 11,8 prosent og diaré- 10,5 prosent.
To pasienter døde under behandling i asciminib-armen (1,3 prosent). Pasientene døde av hjerneinfarkt og arteriell emboli. En pasient (1,3 prosent) døde under behandling i bosutinib-armen av septisk sjokk.
De hyppigste bivirkningene (alle grader), var trombocytopeni- 28,8 prosent og nøtropeni- 21,8 prosent i asciminib-armen, sammenlignet med diaré- 71,1 prosent, kvalme- 46,1 prosent, økt ALAT- 27,6 prosent, oppkast- 26,3 prosent, utslett- 23,7 prosent, økt aspartat aminotransferase (ASAT)- 21,1 prosent, nøytropeni- 21,1 prosent og trombocytopeni- 18,4 prosent.