
INGENIØRKUNST:– Det var først for noen år siden at vi fant en maskin som kunne dekomponere plasten. Det er tatt mye innovasjon å reversere ingeniørkunsten som har gått inn i injeksjonspennene, sa Novo Nordisk Norge-sjef André Bregård under frokostmøtet tirsdag.
Foto: Ole Gunnar OnsøienNovo Nordisk vil unngå at 600 millioner injeksjonspenner blir farlig avfall
Novo Nordisk produserer 600 millioner injeksjonspenner for insulin i året. Det meste havner som avfall i dag, ifølge daglig leder André Bregård i Novo Nordisk i Norge.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Om lag halvparten av verdens insulinbrukere har en injeksjonspenn fra det danske firmaet.
– I Norge har apotekene plikt å ta imot medisinsk avfall. Det går som farlig avfall i kildesorteringen, men det blir ikke nødvendigvis gjenvunnet. Det er der utfordringen ligger, sa André Bregård, daglig leder i Novo Nordisk Norge, da han holdt foredrag om selskapets bærekraftsarbeid under DM Pharmas frokostmøte tirsdag 1. mars.
Dermed har Novo Nordisk konkludert med at de må gjenvinne og gjenbruke materialene som trengs for å injisere insulin.
Sprøytespissene er av metall, men injeksjonspennen består av plast og glass.
– Det var først for noen år siden at vi fant en maskin som kunne dekomponere plasten. Det er tatt mye innovasjon å reversere ingeniørkunsten som har gått i injeksjonspennene, sa han.
Et helt økosystem
Selv om de har den tekniske kunnskapen om hvordan en injeksjonspenn kan gjenvinnes, kreves det et helt økosystem for å få det til i praksis. Derfor har Novo Nordisk gjennomført et pilotprosjekt i Danmark, og skal starte prosjekter i England og Brasil, hvor målet er å samle inn injeksjonspennene og gjenvinne dem.
Gjennom pilotprosjektet i Danmark fikk de tilbake 20 prosent av pennene.
– Hele logistikken må reverseres. For eksempel kjøres det trailere til apotekene. De kan ta med seg brukte injeksjonspenner tilbake, sa Bregård.
I Danmark omfattet prosjektet ikke bare apotekene, men også blant annet pasientorganisasjonen, som bidro med informasjonsarbeid.
Bregård fortalte om én pasient som hadde spart på 1.200 penner etter 11 år, noe han mener er et bevis på at det finnes forbrukere som har lyst til å tenke bærekraft.
– Dette har skapt så mye engasjement og blir sett på som en miljøsuksess. VI har tro på at vi kan få dette til lenger nord i verden også, sa han.
Null avfall innen 2030
Novo Nordisk har også et alternativ til engangspennene, såkalte «smartpenner». Selskapet regner med at en bruker sparer om lag 100 engangspenner i året på å bruke den nye pennen. Blåtannteknologi styrer dosen til pasienten, noe som ifølge Bregård gjør det mer attraktivt for forbrukeren å ta den i bruk.
Innen 2030 er målet at det skal være null avfall fra både produksjonen til Novo Nordisk og også fra de som bruker produktene deres.
– Det krever masse innovasjon i hvordan vi driver, og hvordan vi driver med logistikk. Og det krever brede partnerskap, sa Bregård.
Derfor stiller de krav til deres underprodusenter. Bregård trekker fram nålprodusenten Nipro i Japan, som kuttet mange tusen tonn co2 ved å gå over til fornybar energi.
Han kom også med en oppfordring til myndighetene:
– De har mye makt som innkjøper, og kan sette krav om å få produkter som er produsert med fornybar energi og som kan resirkuleres, sa han.