Politikerne om tilgang på legemidler: – Må diskutere betalingsviljen

Representanter fra de tre store politiske partiene var invitert til en avsluttende debatt under seminaret «Hva bør vi lære av våre naboland for å sikre norske pasienter raskere tilgang til nye behandlinger?» under Arendalsukas første dag.

Les også: Debatt om raskere tilgang på legemidler: - Må fjerne tidstyvene

Enkelt, men utfordrende

Karl Kristian Bekeng, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, uttalte innledningsvis at det er interessant at Danmark, Sverige og Norge, som er relativt like land, har forskjellige tilnærminger til tilgang på nye legemidler.

– Det burde være enkelt: Virksomme legemidler til riktig pris. Men det er utfordrende: Europeiske legemiddelmyndigheter godkjenner stadig tidligere nye legemidler for små pasientgrupper, der det er stadig vanskelige å vurdere og måle effekt sammenlignet med det vi allerede har av behandlinger.

Bekeng påpekte blant annet at man i Norge sier ja til nye legemidler senere, men at man da sier ja til en større gruppe pasienter.

– I Sverige sier man ja tidligere, men til en mindre gruppe pasienter.

Ønsker dansk modell

Terje Søviknes (Frp) var klar i sin sak på at innføringen av legemidler i dag tar for lang tid, og at vi oppleves som en sinke av våre naboland.

– Vi må ut av den posisjonen, og vi må komme med tiltak. Vi tok i et eget representantforslag opp ønsket om å gå direkte over på en dansk modell, og kopiere Medicinrådets organisering. Vi fikk ikke flertall i Stortinget, men vi fikk i hvert fall en god debatt og diskusjon og fikk løftet temaet, sa Søviknes, som avsluttet med en klar og tydelig melding:

– Vi må diskutere betalingsviljen i Norge politisk.

Har tro på regjeringen

Høyres Tone Trøen var også klar på at dagens situasjon ikke kan leves med.

– Men det er også positive signaler. Evalueringsrapporten må tas på alvor, og vi er utålmodige, men jeg tror også at regjeringen ønsker å ta tak i dette. Det er et utrolig viktig ansvar. Evalueringsrapporten er nå ett år gammel, og det er på høy tid å se resultater, sa Trøen.

På spørsmål fra debattleder om hva Karl Kristian Bekeng tenker om økningen i privat innkjøp av nye legemidler, uttalte statssekretæren at dette absolutt ikke er bra.

– Saksbehandlingstiden må ned, det er første prioritet.

– Ikke en budsjettutfordring

Søviknes stilte mot slutten av debatten spørsmål til Beslutningsforums leder Inger Cathrine Bryne, om vi i dag har de ressursene som trengs for å få ned behandlingstiden. Bryne var klar i sitt svar på at dette ikke er en budsjettutfordring.

– Men vi skulle helst hatt flere personer i Legemiddelverket som kan jobbe med metodevurderinger. En utfordring har vært at de har vært så dyktige at de har blitt rekruttert til jobber i andre bransjer, sa Bryne.

Kirsti Nyhus, daglig leder i AbbVie Norge, svarte at legemiddelindustrien må ta sin del av ansvaret.

– Vi må bidra med en god dialog, være kosntruktive og stille godt forberedt med data uten forsinkelser for å få legemidlene ut på markedet. Vårt hovedfokus er å få legemidlene ut til pasientene uten forsinkelser, og det gir oss et stort insentiv for å gjøre det Nye metoder ber oss om. Vi vil også bidra med løsningsforslag til finansielle avtaler, sa Nyhus.