Så store besparelser har hiv-anbudene gitt staten

Hiv-legemidler ble overført til sykehusfinansiering i 2018, og første anbudet ble gjennomført i september samme år. Det andre anbudet var gjeldende fra 1. desember 2019 og helt frem til 1. desember i år, når 2022-anbudet trer i kraft.

Dovato størst i Norge

Innledningsvis i sitt innlegg viste Holmboe til en oversikt over utviklingen i antallet brukere av dem 15 mest brukte hiv-legemidlene i Norge. Oversikten viste blant annet utviklingen over de siste 12 månedene og utviklingen over de siste tre årene.

– Dovato har absolutt hatt størst økning, og nådde over 1000 brukere i løpet av de siste 12 månedene. Det har også vært økning i bruken av Biktarvy og Triumeq. Den kom på markedet i forrige periode, og har økt noe, men nå stabilisert seg.

Samtidig viste hun til fallende bruk i legemidler som spesialistgruppen anbefalte at ikke urde brukes, ettersom det ikke var sendt inn tilbud for disse i anbudskonkurransene.

– Bruken av Genvoya har falt betydelig, fra rundt 600 til 200 årlige brukere. Det samme gjelder Odefsey, som har gått fra rundt 400 til 200 brukere årlig, sa Holmboe.

Følger anbefalingene

Det er dolutegravir-legemidler som regjerer hiv-markedet i Norge. Legemidler som inneholder dette virkestoffet, har over 50 prosent av markedet. Biktarvy (biktegravir) ligger litt under 10 prosent, og Isentress, Genvoya og Odefsey noe under det igjen. Alle andre øvrige legemidler står for omtrent 20 prosent av markedet.

– Det er noe variasjon mellom de forskrivende helseforetakene, men totalt sett er bruken nasjonalt i tråd med anbefalingene, og det skaper insentiver for nye og gode tilbud fra leverandørene.

Så mye har staten spart

Holmboe gikk deretter over til kostnadsutvikling siden 2010. Grafen viste at kostnaden for hiv-legemidler hadde en jevn økning fra år til år, helt til toppåret 2017 med 457 millioner kroner i kostnader. Men etter overføringen til helseforetaksfinansiering og første anbudsrunde i 2018 endret utviklingen seg.

– Vi ser at vi allerede fra 2018 fikk motsatt utvikling og en reduksjon i kostnadene, sa hun.

I 2018 kostet hiv-legemidler staten 439 millioner kroner, og i 2019 sank kostnadene ytterligere til 371 millioner kroner. Siden 2020 har kostnadene stabilisert seg mer. Da var kostnadene 348 millioner kroner, og 343 millioner kroner i 2021. Det er estimert at kostnadene i 2022 vil bli 350 millioner kroner.

– Den nye anskaffelsen trår i kraft i desember i år, og det blir spennende å se den videre utviklingen, sa fagrådgiveren avslutningsvis.