Smerud: – Et stort løft for satsingen på kliniske studier

Smerud Medical Research International fikk onsdag 3. mars offisielt oppdraget med gjennomføringen av Arctic Bioscience sin omfattende fase 2b-studie med legemiddelkandidaten HRO350, som baserer seg på råstoff-silderogn.

– Veldig spennende
Avtalen sikrer kontraktsforskningsorganisasjonen (CRO-et) en inntekt på 75 millioner kroner over de neste tre årene. Men administrerende direktør Knut Terje Smerud er klar på at det ikke bare er inntektene som har trigget deres interesse for prosjektet.

– Det er svært uvanlig at et norsk biotekselskap klarer å reise såpass mye penger, samt tør å satse så mye. Men det gir god mening, siden man allerede er kommet såpass langt som klinisk fase 2. Det som gjør det enda mer spesielt, er at dette har utviklet seg fra en business som kun drev med kosttilskudd. Man har avdekket effektive medisinske virkestoffer, og forsøker nå å gå over i en mer regulert og dokumentkrevende sektor, nemlig legemiddelindustrien. Det at de bruker den kunnskapen man har til å foredle og forbedre produktet til bruk i humanmedisin er veldig spennende, sier Smerud til DM Pharma.

– En Hollywood-historie
Han sier videre at han kjenner seg igjen i de store visjonene selskapet har for å bygge norsk helseindustri.

– Det å bygge en legemiddelfabrikk ved strandsteinene i Ørsta kunne jo vært, eller kan bli, en Hollywood-historie. Det er kanskje litt flåsete sagt, men se på hva de har gjort: Dette er industrigründere med store visjoner. Jeg kjenner meg igjen i tankegangen, for selv vi har nå blitt et internasjonalt firma som startet opp i lille Oslo; som er å anse som en liten mygg i internasjonal biotek-industri. Fremdeles har vi hovedkontor her og er i tillegg hundre prosent norskeid, men vi jobber allerede globalt med prosjekter i USA, Canada, Gambia og snart Brasil. Arctic Bioscience har et miljø med kjempehøye mål, og som nå bygger seg opp sten for sten. De er grundige og utrolig hyggelige å jobbe med. De har kompetente folk, har langtidsperspektiver, og de har vært ute en vinterdag før. De vet hva som skal til for å bygge industri, sier Smerud, og legger til:

– Denne avtalen handler ikke bare om en stor sum penger for oss. Det handler om å kunne følge et legemiddel helt fra det ble unnfanget som idé og frem til markedet. Det er noe Norge trenger, sier han.

Håper på løft for kliniske studier i Norge
Smerud trekker også den kommende fase 2b-studien, som også vil gjennomføres i Norge, inn i et større perspektiv.

– Antall kliniske studier i Norge har blitt kraftig redusert, og det er mange gode og dårlige grunner til det. Vi er et altfor lite land, det er dyrt, og med unntak av noen sentrale onkologiske enheter og feltet nyretransplantasjon, er det et iboende problem for Norge at vi har få kliniske sentre som er store nok til å rekruttere mange nok pasienter i en internasjonal konkurranse. Dersom man ser på nedgangen de siste 10-15 årene, ser man blant annet at studier i allmennpraksis mer eller mindre har blitt borte, og at de få studiene vi nå har er på spesialiserte og gjerne immunonkologiske områder. Den store studiedeltakelsen fra allmennpraktikere fra 1990- og 2000-tallet er i dag nesten helt borte.

Han mener det nå åpner seg opp en anledning for å gjøre et stort løft på dette området.

– Vi ønsker nå å få til samarbeid med store og små allmennpraktikere, men selvsagt også dermatologiske avdelinger og spesialister, som har interesse for å delta i kliniske studier. Det å kunne delta som et legesenter i en slik studie, høyner kvaliteten, bygger opp kunnskap og gir et større kvalitetsfokus. Dette kan gi et stort løft for interessen for kliniske studier. Vi kommer også til å ha med sentre fra Storbritannia, kanskje Tyskland og de andre nordiske landene. Men for oss som er norske: Det skal nesten ikke finnes et legesenter i Norge som ikke får tilbud om å være med i denne studien. Vi ser på dette som en stor mulighet for investering i kliniske studier, og i det norske miljøet spesielt, sier Smerud.

Reinvesterer overskudd i forskning
Smerud-sjefen legger til at selskapet, som har vært et konsulentselskap siden oppstarten i 1993, i utgangspunktet har gått med overskudd hvert eneste år.

– Det overskuddet vi genererer, brukes til egenfinansiert forskning, som enten gjøres alene eller i samarbeid med partnere. Dermed har store avtaler, som denne med Arctic Bioscience, positive ringvirkninger. Det at Arctic velger å bruke oss, og for eksempel ikke et amerikansk selskap, som ofte er de dominerende i CRO-bransjen, gjør at vi kan fortsette å reinvestere våre overskudd inn i andre prosjekter. Det er god industripolitikk, sier Smerud.

Han påpeker at psoriasis kanskje ikke er det «hotteste» temaet internasjonalt om dagen.

– Men for de pasientene som ikke har gode alternativer til for eksempel mer potente biologiske midler og salver/kremer, håper vi at en forhåpentligvis vellykket utvikling av HRO350 gjør at disse pasientene kan redusere plagene de får ved å ha mild-til-moderat psoriasis. For enkeltpasienten vil dette kunne ha stor betydning, sier han.