MÅ SNU TANKEGANGEN: Ingen ønsker å produsere noe de tjener minimalt eller faktisk taper penger på. Så prisene må opp. Sykehusinnkjøp har faktisk hjulpet enkelt leverandører med å få opp maksprisen på sine produkter gjennom dialog med Legemiddelverket, sier prosjektleder Eirik Sverrisson i Sykehusinnkjøp om innkjøp av antibiotika. Bilder i montasje: Sykehusinnkjøp/Getty Images

Foto:

Sykehusinnkjøp om anbud på antibiotika: – Prisene er for lave

Ifølge prosjektleder Eirik Sverrisson i Sykehusinnkjøp må man ha mindre prisfokus og større nordisk samarbeid for å sikre trygg og stabil forsyning av antibiotika fremover. – Vi må betale mer for antibiotika enn vi gjør i dag, sier han.

Publisert

Eirik Sverrisson er prosjektleder i Sykehusinnkjøp for sykehusenes antibiotikainnkjøp, og sitter også som gruppeleder for nordisk legemiddelforums innkjøpsgruppe, som har vært ansvarlig for de nordiske innkjøpene av antibiotika. Han har vært en sentral del av arbeidsgruppen som jobbet med mulighetsstudien på antibiotikaproduksjon- og tiltak, som Dagens Medisin har omtalt tidligere. 

Les også: Slik bør Norge sikre fremtidens forsyning av antibiotika

Ønsker koordinerende ledelse på området

Før Sverrisson kommer inn på de faktiske anbudstiltakene i rapporten, viser han til det høyest prioriterte tiltaksforslaget i rapporten, nemlig å få på plass en styrende og koordinerende ledelse på antibiotikaområdet nasjonalt.

Les også: FHI-forsker om antibiotikatiltak: – Nå haster det

– Mesteparten av volumet på antibiotika i Norge, rundt 60 prosent, kjøpes inn til primærhelsetjenesten. Det gjøres ikke av Sykehusinnkjøp, men av apotekkjedene. En stor del av det de kjøper inn er det pasienten selv som betaler på hvit resept. Det fører til noen utfordringer, blant annet det at vi ikke kan påvirke prisen. Således er det også vanskelig å styrke tilgangen.  

Sverrisson legger til at det har vært mye diskutert i arbeidsgruppen for mulighetsstudien at man burde ha noen i førersetet på antibiotikaområdet.

– Helsedirektoratet kunne for eksempel tatt på seg et slikt ansvar, også kan de delegere deler av arbeidet med det til for eksempel Sykehusinnkjøp.

– Det har nå blitt gjennomført en anbudspilot på blåresept. Er det mulig å gjøre noe lignende for antibiotika til primærhelsetjenesten?

– Utfordringen er at det kun er noen få av antibiotikaene i primærhelsetjenesten som er på blå resept. Mellom 80-90 prosent er på hvit resept. Så da måtte man kanskje tenkt nytt i forhold til resept, og satt mer over fra hvit til blå resept, for så å gjøre anbud på det. Da ville man kunne fått større kontroll, sier Sverrisson, som blant annet viser til utfordringer knyttet til tuberkulose-medisiner.

– Det er et lite underområde, men tuberkulosemedisiner er jo antibiotika, og der er det nå mangelsituasjoner i hele Europa. Da er det vanskelig å ikke ha langsiktige avtaler. Vi har det på sykehusområdet, men det største forbruket ligger utenfor sykehusene. Fordi det er utfordring i hele Europa, lønner det seg å samarbeide mellom land og med leverandørene, og tenke strategisk. Antibiotika er en salig blanding av nye legemidler som vi trenger i fremtiden, og viktige gamle substanser, som har blitt så billig at det har blitt vanskelig å finne noen som er villig til å produsere det.

Kunstig lave priser gir utfordringer

Da Dagens Medisin intervjuet Farma Norge tidligere i november, påpekte de blant annet forslagene om endringer i anbud på antibiotika. I motsetning til tankegangen rundt andre typer legemiddelanbud, legger ikke Sverrisson skjul på at man må tenke omvendt når det gjelder antibiotika.

– Vi mener vi må betale mer for antibiotika enn vi gjør i dag, for å sikre en langsiktig og stabil tilgang. Ingen ønsker å produsere noe de tjener minimalt eller faktisk taper penger på. Så prisene må opp. Sykehusinnkjøp har faktisk hjulpet enkelt leverandører med å få opp maksprisen på sine produkter gjennom dialog med Legemiddelverket, sier han.

Sverrisson mener også harmonisering av styrker, pakningsstørrelser og merking for i alle fall de fem nordiske landene ville hjulpet mye for å sikre god tilgang til antibiotika i fremtiden.

– Hvis man i tillegg kan selge pakningene uten pakningsvedlegg, og at de i stedet kan printes ved behov, og samtidig kunne søke om godkjenning for et antibiotikum i alle de fem landene samtidig med samme pakning, så hadde det blitt enda mer optimalt.

Norge langt fremme på pris

– Hva er status for tiltakene som fremmes i rapporten?

– Mindre prisfokus i anbudet tok vi i bruk på antibiotikaområdet allerede for to anbud siden. Pris teller nå så lite som 25 prosent av totalvurderingen. Miljøkriterier, leveringssikkerhet og bruks- og kvalitetskriterier teller nå mer. Men dersom man ser på Europa som en helhet, teller fortsatt pris fortsatt 100 prosent i opptil 98-99 prosent av anbudene, viser studier.

Problemet er ifølge Sykehusinnkjøps prosjektleder at Norge er så små, og at man er nødt til å gå flere sammen for å få ønsket effekt.

– Foreløpig gjør vi antibiotikanbudet med Danmark og Island, men vi ønsker også å få med Sverige og Finland for å få litt mer volum, og gjøre oss mer attraktive. Utfordringen der igjen er at de to landene ikke har nasjonale, men fylkesmessige innkjøpsordninger. Men vi håper å få med flere av disse fylkene etter hvert.

For små volum uten samarbeid

Dersom volumene blir for små, mister man ifølge Sverrisson tilbydere helt. Over tid har man blant annet mistet mange tilbydere av gamle generiske antibiotika på grunn av lav pris og lavt volum.

– Vi har faktisk klart å hente to-tre aktører tilbake, og det er positivt at vi har klart å bremse en negativ trend. Men det er møysommelig arbeid der vi må legge sten for sten. Nettopp derfor vil jeg fremme det internasjonale og nordiske samarbeidet. Dersom de fem nordiske landene går sammen, vil vi bli ordentlig attraktive for produsentene.

Flere samarbeidsland er også nødvendig for å kunne ha flere anbudsvinnere.

– Vi har det på det nordiske anbudet i dag, og vi har prøvd det i et rent norsk anbud, men det blir altfor smått. Dersom vi skal kjøpe inn en substans for 300 000 kroner, og så dele det på to, så er det klart at det blir uinteressant for leverandørene, sier Sverrisson.

Jobber mot 2025

– Hva er status for videre arbeid med anbudstiltak på antibiotikaområdet?

– De neste antibiotikaanbudene vil ha avtalestart i 2025. Dette skal bli koordinert i alle de fem nordiske landene, og vi vil forsøke å få flest mulig av tiltakene på plass i flest mulig land innen 2025, sier Sverrison, som avslutningsvis peker på et ønske om å få med Norge som medlemsland i Hera, en forholdsvis ny koordinerende EU-enhet som jobber med pandemi- og kriseberedskap på legemiddelområdet.

– Foreløpig er ikke Norge medlem, men jeg håper vi kan bli det og bidra positivt på området. Sammen er vi sterke, for hvis vi ikke går sammen vil vi bli ett av mange land som stiller langt bak i køen, sier han.