Unikt samarbeid om ny sprøyte for øyeinjeksjoner

Nå venter alle involverte spent på en såkalt CE-godkjenning for det medisinske produktet, som vil kunne muliggjøre bruk ved øyeavdelinger i Norge og hele verden. Søknaden er «pending», og vil ifølge professor og øyespesialist Morten Carstens Moe kunne bli godkjent i løpet av det neste halvåret.

– Dette er et unikt samarbeidsprosjekt, der vi ikke hadde kunnet kommet i mål uten nettopp utstrakt samarbeid på tvers av fagdisipliner. Det mest unike med prosjektet er at vi har spilt hverandre gode, og gjort noe bra for både helsevesen og pasientene, sier Carstens Moe til DM Pharma.

Øyeinjeksjoner med biologiske legemidler
Bakgrunnen for utviklingen av den nye sprøyten ligger i dagens praksis med injeksjon av biologiske legemidler direkte i øyet. Ifølge Carstens Moe har praksisen bedret behandlingen for et stort antall pasienter med for eksempel våt AMD og andre øyesykdommer.

– Medisinene virker svært godt. Ulempen er at de må sprøytes inn i øyet hver 4-12 uke. Det betyr at pasientene må komme til sykehuset igjen og igjen for å ta medisinene. Det blir dyrt å behandle, det er ressurskrevende for helsevesenet og tar mye tid for pasientene.

Professor og forskningsgruppeleder Jan Terje Andersen påpeker også at omfanget av disse behandlingene har økt betraktelig de siste årene. Dette bekreftes av øyespesialist Carstens Moe.

– Da avdelingen begynte med denne type behandling i 2006, hadde vi noen hundre injeksjoner i året. Nå har vi 30 000 slike injeksjoner i året bare på vår avdeling ved Oslo Universitetssykehus. Det er snakk om flere ulike biologiske, kostbare antistoffbaserte legemidler, sier Carstens Moe.

Ny metode ga flere fordeler
Ønsket var stort for å forbedre og optimalisere prosessen, og et unikt tjenesteinnovasjonssamarbeid ble startet med øyeavdelingen, sykehusapoteket og Jan Terje Andersens forskningsgruppe.

– Legemidlene trekkes opp fra ampullene til bruksklare sprøyter på sykehusapoteket. Prosessene kalles magistrell produksjon, og skjer under helt sterile forhold. Metoden gir en rekke fordeler: Det reduserer kostnadene, fordi man fordeler fra en ampulle til flere sprøyter, og man kaster ikke overskuddsmedisin, som man ville gjort om man trakk opp til hver enkelt pasient. I tillegg sparer det lege og sykepleier for tid, og de kan fokusere mer på pasientene, sier Carstens Moe.

Flere øyeavdelinger i både Norge og andre naboland har tatt i bruk metoden. Men selv om metoden i seg selv har forbedret behandling av øyepasienter, har det ifølge øyespesialisten gjenstått en utfordring – nemlig sprøyten som brukes til øyeinjeksjonene.

– Vi bruker per i dag sprøyter som er utviklet for andre formål. Det finnes ikke sprøyter som er skreddersydd for optimal bruk i øyet. Utfordringene er flere: Mange av dagens sprøyter inneholder et lite lag med silikon, og det kan skje at små silikonperler kan komme inn i øyet under injeksjon. Dette kan gi symptomer som såkalte «flytere» i synsfeltet til pasienten. I tillegg er sprøytene store, og sprøytens utforming er ikke tilpasset volumet som skal injiseres.

Fikk hjelp av nederlendere
Nederlandske SJJ Solutions, et firma som spesialiserer seg på utvikling av ulike typer sprøyter, kom på banen etter å ha hørt om tjenesteinnovasjonen. Gjennom det unike samarbeidet er en ny sprøyte nå utviklet sammen med SJJ Solutions, og det er mål om å få på plass en CE-godkjenning i løpet av det neste halvåret.

– Den nye sprøyten inneholder ikke silikonolje. Den er også helt uten dødvolum. Det vil si at det ikke vil være igjen noe dyrt medikament inne i sprøyten etter at injeksjonen er satt. Sprøyten har også et design som etter beste evne er optimalisert for bruk i øyet, sier øyespesialisten.

Morten Carstens Moe og Jan Terje Andersen er sisteforfattere av en nylig publisert studie på både metoden og den nye sprøyten, og det er doktorgradsstudent Heidrun E. Lode og forsker Torleif Gjølberg Tollefsrud som er førsteforfattere.

– Den vitenskapelige publikasjonen kobler den etablerte metoden, som er i klinisk praksis i dag, med den helt nye sprøyten. Ved å bringe til bordet den typen uttesting som har blitt gjort, viser vi at man ikke endrer integriteten til medisinen, sier Jan Terje Andersen.

Øyespesialist Carstens Moe påpeker også at det stadig kommer nye legemidler som potensielt kan brukes med den nye sprøyten.

– Disse vil kunne gjøre at vi kan behandle pasientene sjeldnere. Her vil det skje en rivende utvikling og da må vi være på banen for å optimalisere bruken, sier han.

Vil få royalties fra fremtidig salg
Ved en potensiell godkjenning i nærmeste fremtid vil det være SJJ Solutions som står som eier av produktet og ansvarlig for kommersialiseringen gjennom salg av produktet til sykehus og sykehusapoteket globalt. Det er fire medgründere fra OUS som er omfattet av en avtale med SJJ Solutions som teknologioverføringskontoret Inven2 har vært med i utformingen av, og som også inkluderer royalties.

– Rent forskningsmessig har dette prosjektet latt oss involvere nye og håpefulle studenter, som har fått innsikt i samspillet mellom sykehus og industri. Vi som stort sett jobber molekylært blir inspirerte av å jobbe med problemstillinger som er så klinikknære, og at vi kan bruke basiskunnskapen vår til å utgjøre en forskjell, sier Andersen.

– Vi som øyeleger har lært mye av Jan Terje og forskningsgruppens kunnskap om hvordan man best mulig kan samarbeide med industrien, og gjøre hverandre bedre på en ordentlig, ryddig og konstruktiv måte, avslutter Carstens Moe.

Interessekonflikter: Jan Terje Andersen og Morten Carstens Moe er involvert i et pågående industrisamarbeid med det nederlandske firmaet SJJ Solutions om sprøyten som beskrives i artikkelen. Avtalen som ligger til grunn, er utarbeidet av teknologioverføringsselskapet Inven2.