Var først ute med miljøkrav i legemiddelanbud – evalueringen er nå klar

Ifølge rapporten fra Sykehusinnkjøp er det i dag få andre europeiske innkjøpsorganisasjoner som stiller tilsvarende miljøkrav på legemiddelområdet.

«Det er sterk interesse fra andre land i hele verden for å innføre og videreutvikle slike krav. Sykehusinnkjøp HF deltar aktivt i dialog med leverandører og deler erfaringer med øvrige land. Industrien er veldig opptatt av at dette harmoniseres over landegrensene, da særnorske krav anses som umulige å få igjennom, men om vi fungerer som en bjellesau og andre følger etter vil det være viktig. Vår rolle i internasjonal opinion kan ikke overdrives, derfor er det å faktisk dra ut og gjøre avtaleoppfølging ekstremt viktig», skriver Sykehusinnkjøp innledningsvis i rapporten.

Viktig å tørre å satse
– Det viktigste, sett fra mitt perspektiv, har vært at vi startet en jobb på dette. Alternativet var å ikke gjøre det. Det var en viktig beslutning, for dersom man skal gjøre det, så krever det mye arbeid og tid. Men jeg føler absolutt det var verdt det, sier Maja Anette Flønes Monsen. Hun er farmasøytisk rådgiver i Sykehusinnkjøp HF, divisjon legemidler, og har hatt hovedansvaret for utarbeidelsen av rapporten.

Sammen med kvalitetsleder Laila Pagh-Skov og prosjektleder Eirik Sverrisson har de tre vært sentrale i Sykehusinnkjøps satsing på miljøkrav i flere av Sykehusinnkjøps legemiddelanbud. De har også, etter deres erfaring, vært det første landet i verden som har innført slike krav i sine anbud.

– Det gjør at det er veldig interessant for andre land å følge med på våre erfaringer, og det var derfor vi laget denne rapporten. Det er et sterkt internasjonalt fokus nå fortiden på miljø, og ikke minst fra leverandørene selv. Alle leverandørene har vært positive til at vi stiller slike krav, sier Monsen.

– Jeg vil også si at vi bruker evalueringskriterier, og ikke obligatoriske krav. Det er et viktig element: Vi belønner leverandører som gjennomfører miljøarbeid, vi straffer ikke de som ikke har kommet like langt, sier Pagh-Skov.

– Vi har kartlagt bredt. Blant annet har vi sett mye på kontroll av underleverandører. Disse er spredt over hele kloden, og det er interessant å se hvordan aktørene lærer opp underleverandører i miljøkriteriene som er viktig for dem, sier Sverrisson.

Industrien bidro til egne miljøkrav
Han opplyser at de aller første kravene kom fra industrien selv, gjennom møter med legemiddelindustriforeningene i både Norge og Sverige.

–  Det har vært gode og viktige krav, men alle har ikke nødvendigvis vært veldig egnet til å gjøre en god vurdering. Basert på innkjøpsmessig kunnskap må vi kunne formulere krav som vi kan sette karakter 0-10 på. Så det har vært litt utfordringer med noen av kravene, sier Monsen.

– Hvordan er deres generelle oppfatning av legemiddelleverandørenes miljøinnsats?

– De fleste gjør det bra. Det vi ser er at logistikkkjeden for legemidler kan være såpass lang at produsenten som leverer tilbudet til oss ikke alltid har nok informasjon til å svare ut når det gjelder kriteriene. Så det kan bli interessant å jobbe videre med disse leverandørene på senere anbud, sier Monsen.

Forskjeller blant leverandørene
– Det er klare forskjeller i graden av kontroll på avtaler gjennom hele verdikjeden. Noen har alt forbilledlig beskrevet, og de inngår avtaler, lærer opp kontraktører og har jevnlige statusmøter med underleverandører. Andre er et stykke unna dette. Helt ferske leverandører i oppbyggingsfasen har vanskeligheter med å levere like gode rutiner som store globale selskaper med mange miljøprosedyrer på plass, legger Sverrisson til.

– Det viktigste er at vi får gode resultater gjennom mindre miljøpåvirkning, og vi må finne frem til de spørsmålene og målemetodene som gir de beste resultatene. Vi må bli enda mer presise og konkrete i hva vi spør etter. Andre bransjer har standardisert sine målemetoder, og ettersom vi er først med disse kravene på legemiddelområdet, så må vi lage den standarden selv. Det blir en stor nøtt å knekke fremover, sier Monsen.

– Hvilke land kommer til å følge i deres fotspor først?

– Svenskene har kommet ganske langt, og danskene er i gang. England har vært en pådriver i miljøarbeidet innen helsetjenesten, og det hjelper oss mye i dialog med leverandørene videre.

Ikke bare for høye priser
– Hvordan vil dere vurdere hvor mye miljøkravene skal telle i kommende anbudsrunder sammenlignet med pris?

– Til nå har det vært 30 prosent, og vi synes det har fungert ganske bra. Vi kommer nok alltid til å gjøre vurderinger på kravene fra anbud til anbud. I noen tilfeller teller pris mer, i noen tilfeller mindre, sier Monsen.

– Vi jobber med bærekraftighet på prisområdet også. På enkelte områder, for eksempel  ampicilin, så var prisen veldig lav. Vi hadde ingen leverandører på det norske markedet, og vi måtte skaffe uregistrerte legemidler. I det tilfellet ble vi nødt til å øke apotekenes maksimale innkjøpspris (AIP) fordi prisen lå for lavt. Det er hensiktsmessig for å sikre at noen leverandører vil fortsette å levere smale antibiotikasubstanser i årene fremover, sier Sverrisson.

Alle tre er enige om at miljøkrav-satsingen i Norge har skapt og vil skape internasjonal interessse.

– Andre land vil vite hva slags effekt andre kriterier enn pris vil ha. Det å vise vei, og være et fyrtårn, her i lille Norge, det viser at det er muligheter. Av det vi har sett til nå har miljøkravene ikke hatt noen negativ innvirkning på hvilke priser vi klarer å oppnå, sier Pagh-Skov.