FLYTTER ANSVARET: Under DM Arena Kreftkonferansen presenterte avdelingsdirektør Erik Hviding i Helsedirektoratet vedtaket om å overføre finansieringsansvaret for kreftlegemidler fra folketrygden til sykehusene. Foto: Vidar Sandnes

114 kreftlegemidler inn i H-reseptordningen 1. mai

Helsedirektoratet har bestemt hvilke kreftmedikamenter som flyttes fra folketrygdfinansiering til sykehusfinansiering.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Som en del av statsbudsjettsbehandlingen besluttet Stortinget før jul at alle kreftlegemidler skal finansieres av helseforetakene snarere enn over Folketrygden. Denne uken fattet Helsedirektoratet sin beslutning om hvilke konkrete kreftlegemidler som skal flyttes fra blåresept til h-resept.

Håper på lavere priser
Vedtaket innebærer at 114 kreftlegemidler nå underlegges helseforetakenes finansieringsansvar. Under fagseminaret DM Arena Kreftkonferansen torsdag opplyste avdelingsdirektør Erik Hviding i Helsedirektoratet at 17 av legemidlene i dag finansieres gjennom blåreseptordningen, 44 finansieres av helseforetakene allerede i dag, mens 52 er blitt finansiert gjennom begge kanalene.

– Når vi først foretar en overføring, gjelder det all bruk av legemiddelet, helt uavhengig av indikasjon. Vi har nå ingen tekniske mulighet for delt finansieringsansvar, uttalte Hviding under DM Arena.

Han mener dessuten at overføringen kan bety lavere priser for en del legemidler.

Fortsatt trinnpris
Hviding opplyser videre at legemidlene som allerede i dag selges til trinnpris i apotekene, fortsatt skal selges til trinnpris etter at finansieringsansvaret er overført. Dette gjelder frem til legemidlene inngår i anbudskonkurranser, og omfatter virkestoffene imatinib, temozolomid og kapecitabin.

I vedtaket fra Helsedirektoratet vises det også til at legemiddelet imatinib (Glivec) fra Novartis fortsatt har patentbeskyttelse for indikasjonen gastrointestinal stromal tumor (GIST), og at de regionale helseforetakene har ansvaret for at patentbeskyttelsen respekteres.

– Den praktiske gjennomføringen er at apotekene utleverer Glivec til maksimalpris når legen har angitt GIST-refusjonskode på resepten, og de utlever generika til trinnpris når det er angikk ikke-GIST-refusjonskode. Apoteket kan utlevere Glivec til maksimalpris når resepten mangler refusjonskode, og det viser viktigheten av å få på refusjonskoden, uttalte Hviding.

– Negative konsekvenser
Da saken var på høring tidligere i vår var det nettopp problemer knyttet til trinnpris og indikasjonsspesifikk patentbeskyttelse som ble reist. Apotekforening tok til orde for at virkestoffer som har generisk konkurranse ikke bør inn i H-reseptordningen, og mente dette kan gi flere negative konsekvenser:

«Det vil bli mindre mangfold av varene som er direkte byttbare enn i dag, noe som kan øke risikoen for mangelsituasjoner. Ordningen medfører en større risiko ved mangelsituasjoner fordi det ikke er andre aktører som kan levere midlertidig. De største generikaleverandørene kan i teorien gi ekstremt gode tilbud som mindre konkurrenter ikke kan matche, og dermed skvise ut konkurransen på sikt – med prisoppgang som påfølgende konsekvens», skriver foreningen.

Apotekforeningen advarte dessuten mot at konkurranseutsetting av imatinib kunne være i strid med patentvernet.

Bekymring fra produsenten
Også Novartis, som markedsfører Glivec, reiste bekymring for følgene av at medikamentet blir underlagt sykehusfinansiering:

«Dersom finansieringen går over til de regionale helseforetakene vil imatinib forskrives på H-resept. Dette vil øke sannsynligheten for at generisk imatinib som ikke er godkjent for bruk mot GIST blir brukt til å behandle patentbeskyttede GIST-indikasjoner», skriver selskapet.

Glivec er blant de mestselgende kreftlegemidlene på det norske markedet, og omsatte i 2016 for mer enn 90 millioner kroner målt i apotekenes innkjøpspris (AIP), ifølge statistikktjenesten Farmastat.

Powered by Labrador CMS