– Akademia må ta det første skrittet

Under Norsk forskerskole i farmasi sin årlige konferanse, holdt Sebastiano Lombardo, sjef for innovasjon i Norconsult, et innlegg om hvordan man kan bygge bro mellom akademia og industrien.

I salen satt et titalls phd-studenter i farmasi, deres veiledere, samt flere representanter fra industrien. Beskjeden fra Lombardo var tydelig:

– Akademia må kommunisere sitt budskap til industrien. Det er dere i akademia som må ta det første skrittet.

Ulike mål
Lombordo, som selv har en doktorgrad i strategisk ledelse fra BI, påpekte at akademia og industrien snakket to vidt forskjellige språk.

– Mens akademias mål er å få publikasjoner, ønsker næringslivet salg og markedsføring av sine løsninger. Derfor er det viktig å gjøre det enkelt når man skal snakke sammen. I denne sammenhengen blir språket like viktig som innholdet i selve forskningen, understreket han.

Lombardo hevdet at det ikke nødvendigvis er så stor forskjell mellom teoretisk posisjon, litteraturanalyse og forskningsspørsmål i det akademiske feltet, og industriens utviklingsstrategier, problemløsninger og å vinne terreng i markedet.

– Som akademiker kan du ikke komme til næringslivet og si «hei, jeg har dette forskningsspørsmålet som jeg skal posisjonere i en større teoretisk sammenheng», da vil de ikke være interessert. Men hvis du forteller dem at du har en mulig løsning på et problem for dem, så vil svaret være noe annet, selv om du arbeider med det samme.

– Ikke umulig
Han understreket at industrien trenger kompetanse om god forskningsdesign.

– Industrien har ikke alltid tid til å stoppe opp og tenke over hvilket forskningsdesign de faktisk trenger. Flere selskaper er også ganske hemmelighetsfulle med sine data. Men hvis du som forsker snakker om de positive aspektene ved å ha et godt forskningsdesign, og for eksempel vise til at deler av studien kan være åpen mens andre deler kan være lukket, kan man ofte få til et godt samarbeid. Det er kanskje vanskelig, men ikke umulig.

Lombardo adresserte også den siste delen av forskningen, selve målet, som forskjellig fra industrien og akademia. Mens man i akademia er fornøyd når man får en artikkel publisert, vil industrien ha et produkt den kan selge, poengterte han.

– Jeg tror akademia kan gjøre mer. Vi må oversette resultatene våre til offentligheten, slik at mannen i gata forstår hva vi jobber med. Husk at akademia har noe som ikke industrien har, nemlig unike forskningsbaserte resultater. Det trenger de virkelig, men dere må kommunisere det til dem. Hvis de ikke forstår, prøv igjen, avsluttet Lombardo.