Applauderer nye takter om innovasjoner i innkjøp

Etter fire år som landssjef for Merck i Norge, gikk Renée Christine Tunold nylig over i stillingen som regionsjef i det det tyske legemiddelselskapet. I den nye stillingen er hun ansvarlig for legemiddelmarkedene i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Nederland.

– Vår viktigste prioritet er å skaffe pasientene tilgang til nye innovasjoner. Da er det en viktig målsetting å jobbe for at landssjefene skal lykkes med dette i sine respektive land, og vi ønsker å skape samarbeid og synergier på tvers av landene. Derfor bryr vi oss ikke bare om geografi, men vi har sett på land som har forholdsvis like helsesystemer: Dette er mye av grunnen til at Nederland tilhører samme region som Norden. Fellesnevneren for alle disse landene er at det er markeder med stort prispress, hvor man ikke er så raske med å få innovasjoner ut til pasientene, sier Tunold.

Flere legemidler i anbud
– Har du eksempler på hvilke hindringer mot tilgang du mener er felles for disse landene?

– Hvis vi bruker Norge som et eksempel, ser vi at det er stadig flere legemidler som settes ut på anbud. Vi ser også at det har vært mye ord og lite handling når det gjelder å tilrettelegge for innovasjoner i innkjøp. Den behandlende lege har færre behandlingsalternativer – spesielt på områder med store prisforskjeller. Her pålegger sykehusadministrasjonen legene å bruke de billigste alternativene, selv innen alvorlige tilstander som kreft. Det er et paradoks at samtidig som man får mer treffsikre medisiner mot kreft, blant annet takket være biomarkører, så innskrenker man stadig valgmulighetene.

«Positive signaler» fra regjeringen
Samtidig mener hun det er grunn til å være optimistisk i kjølvannet av at Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet la frem sin regjeringsplattform i januar. Under kapittelet om legemidler, fastslår den nye regjeringen at den vil «sikre at legemiddelpolitikken, herunder innkjøp av legemidler, bidrar til forskning og innovasjon».

– Dette er veldig positive signaler, og jeg håper vi nå ser en endring. Jeg er evig optimist, og mener at nå som dette er forankret i en regjeringserklæring, må regjeringen kunne holdes ansvarlig for det. Det er utrolig viktig at det innfris – også for norske pasienter som kan få bedre tilgang til nye innovasjoner hvis man tilrettelegger for innovasjoner i innkjøp.

Mer skreddersydd – mange indikasjoner
Merck spesialiserer seg på legemidler innen onkologi, nevrologi og fertilitetsbehandling, og har blant annet immunterapeutiske kreftlegemidler og medikamenter mot multippel sklerose (MS) i porteføljen.

– Hva ser du som de viktigste utviklingstrekkene innenfor områdene dere spesialiserer dere på?

– På kreftområdet har vi immunonkologi som vår hovedsatsing. Der skjer det masse: Man kommer stadig lenger i å tilby skreddersydd behandling, og enkelte legemidler kommer til å få veldig mange indikasjoner. Finansieringen av disse legemidlene kommer til å bli en stor utfordring, for i dag er ikke finansieringsordningen rustet til å håndtere det, sier Tunold:

– Jeg håper man kan komme til en enighet mellom helsemyndighetene og legemiddelindustrien, slik at pasienter kan få tilgang til innovasjoner gjennom indikasjonsspesifikk prising, eller andre former for delt risiko mellom myndighetene og industrien. Dette er en sak hvor vi er veldig åpne for å gå i dialog med helsemyndighetene.

Ulik betalingsvilje
Hun mener samtidig at markedet for henholdsvis MS- og kreftmedikamenter synliggjør ulikheter i hvor mye myndighetene er villige til å betale for legemidler.

– Det er store forskjeller mellom det som defineres som livsforlengende behandling og legemidler mot kroniske sykdommer. For livsforlengende behandlinger, som for eksempel kreftlegemidler, er ikke betalingsvilligheten til norske helsemyndigheter så høy. På MS-feltet er betalingsvilligheten høyere, og der ser vi at legene og pasientene har store valgmuligheter.