AstraZeneca drar nytte av UiO-kunnskaper

– Det er viktig å understreke at avtalen innebærer et gjensidig læringsutbytte, sier Bill Haynes, Head of Department, Bioscience Diabetes hos AstraZeneca til Dagens Medisin Pharma.

Universitetet i Oslo (UiO) og legemiddelselskapet AstraZeneca inngikk før jul en samarbeidsavtale. Avtalen innebærer blant annet at flere stipendiater ved farmasøytisk institutt skal hospitere og gjøre bruk av laboratoriene hos AstraZeneca i Gøteborg.

– Mangler ekspertise på skjelettmuskulatur 
Bill Haynes leder en gruppe diabetesforskere i AstraZeneca, som i løpet av høsten vil ta imot de norske doktorgradsstipendiatene i farmakologi.

– Henrik Schultz fra farmasøytisk institutt i Oslo, tok kontakt med oss og lurte på om vi ville være med på et forskningssamarbeid på hvordan skjelettmuskulatur henger sammen med diabetes. Det syntes vi var veldig interessant. Vi har gjort mye arbeid på fettvev og bukspyttkjertelen som produserer insulin, og på leveren, men foreløpig har vi ikke hatt mye ekspertise på skjelettmuskulatur, sier Haynes.

Han forklarer hvorfor nettopp skjelettmuskulatur er et viktig område for legemiddelselskapet: 

– Den vanligste abnormiteten personer med type 2-diabetes har, er manglende evne for muskelen til å ta til seg glukose. De har høye glukosenivåer i blodet, men ikke nok i musklene. Vi vet ikke helt hvorfor dette skjer, og har ingen behandling som kan kurere problemet. 

Skal bruke CRISPR-teknologien
UiO og farmasøytisk institutt har imidlertid en forskergruppe som over tid har jobbet med skjelettmuskulatur-biologi og har flere publikasjoner på området. Studentene derfra skal rekrutteres i løpet av de neste to-tre månedene forklarer Bill Haynes.

– Vi i AstraZeneca har også noen spesifikke områder som vi er ledende på, som ikke finnes ved universitetet i Oslo. Blant annet CRISPR-teknologien.

CRISPR er en metode for å endre genetisk materiale, der et enzym (Cas9) kutter et spesifikt sted på DNA. Metoden kan også brukes til å fjerne eller sette inn DNA.

– Denne teknikken kan stipendiatene ta med seg tilbake til Oslo og sette opp der, hvis de har ressurser til det.

– Hva forventer dere prosjektet vil resultere i?

– Doktorgrads-prosjekter er ikke det samme som å starte et fullverdig forskningsprosjekt, fordi det er et læringsaspekt i det også: Stipendiatene skal lære seg å bli forskere. Mye av forskningen vi gjør her er ikke direkte knyttet til medisinutvikling for mennesker. Det er biologi på basalnivå slik som arbeid med stamceller, genetikk eller proteinteknologi, sier Haynes og fortsetter:

– Det er mye arbeid innenfor biologi som vi gjør her som ikke er avhengig av et konkret medisinsk prosjekt, som stipendiater kan delta i. Jeg tror de første resultatene vil komme et år etter at stipendiatene starter, avslutter Bill Haynes.