TAR TID: Rådgiver Erling Ulltveit i LMI diskuterte tilgangen til nye legemidler mens de fortsatt er under metodevurdering, under Stortingets høring om statsbudsjettet. Foto: Per Corneliussen

Ber Stortinget om utredning av hvorvidt «Nye Metoder» utfordrer likeverdig tilgang

LMI mener dagens metodevurderingssystem skaper sosiale ulikheter i legemiddeltilgangen, og ber Stortinget vurdere om dette er greit.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Myndighetene bør utrede problemstillinger rundt bruk av legemidler som er til metodevurdering, i lys av Legemiddelmeldingens prinsipp om rask og likeverdig tilgang til effektive legemidler. Det var bransjeorganisasjonen Legemiddelindustriens (LMI) budskap da Stortingets helse- og omsorgskomité arrangerte høring om statsbudsjettet for 2017 på torsdag.

«Sosiale ulikheter»
Bakteppet for uttalelsen er at regjeringen i statsbudsjettet foreslår å bevilge to millioner kroner for å sikre raskere metodevurderinger i Statens legemiddelverk.

– Det er likevel ikke til å komme utenom at saksbehandling vil ta tid, selv med økte bevilgninger. I saksbehandlingstiden er pasientene i realiteten avskåret fra å kunne bruke de legemidlene som er til metodevurdering. Det vil si, ikke helt. Dersom man er omfattet av private forsikringsordninger, eller kan betale for behandlingen selv på et privat sykehus, kan man få dem, uttalte rådgiver Erling Ulltveit i LMI under høringen:

– Dette skaper sosiale ulikheter i tilgangen til nye legemidler. Vi mener komiteen bør reflektere over om dette er greit, ut fra den legemiddelpolitiske målsettingen om likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler.

LMI lanserte tidligere i år en egen modell for hvordan legemidler kan tas i bruk før Beslutningsforum har tatt stilling til om de bør innføres. Her foreslår foreningen at myndighetene inngår rammeavtaler med legemiddelselskapene, der helsetjenesten tilbyr legemidler som er under metodevurdering, mot at selskapene forplikter seg til å tilbakebetale de eventuelle rabattene partene forhandler seg frem til.

Økonomisk risiko
Under høringen på Stortinget stilte stortingspolitiker Sveinung Stensland (H) spørsmål om hvem som skal ta den økonomiske risikoen dersom pasienter er satt på et legemiddel der partene ikke kommer til enighet om en lavere pris, og som dermed ikke tas i bruk i den offentlige helsetjenesten. På dette spørsmålet svarte Ulltveit følgende:

– Vår modell innebærer at legemiddelselskaper som er interessert i at legemiddelet blir tatt i bruk tidligere kan inngå en rammeavtale med myndighetene. Når man kommer frem til en beslutning i Beslutningsforum er det en rabattavtale knyttet til den beslutningen – alltid. Det vi sier er at den rabatten man er kommet frem til etter en del måneder, kanskje inntil et år, vil få tilbakevirkende kraft for de pasientene som allerede er satt på den behandlingen.

Powered by Labrador CMS