Ber Stortinget sikre forutsigbart system for unntaksmedisin

Bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI) ber Helse- og omsorgskomiteen om å legge politiske føringer for å sikre forutsigbar og rettferdig tilgang til unntakslegemidler i Nye metoder-systemet. Det kom frem under komiteens høring om statsbudsjettet for 2018 torsdag.

– Selv om prosessen starter før legemiddelet er medisinsk godkjent, vil det fortsatt være til dels betydelig tid mellom markedsføringstillatelse og vedtak i Beslutningsforum, uttalte LMIs seniorrådgiver Erling Ulltveit under høringen:

– Denne ventetiden kan være svært kritisk for pasienter som har behov for de nye legemidlene. Det betyr igjen at det er avgjørende at det finnes en sikkerhetsventil – en unntaksordning – som gjør det mulig for pasienter, under helt spesielle omstendigheter, å få tilgang til legemidler som er til metodevurdering, uansett hvor i landet de bor.

Ber om politiske føringer
Helseminister Bent Høie (H) gikk tidligere i høst ut med en oppfordring til de regionale helseforetakene om at de skal gjøre unntaksordningen mer tilgjengelig. Fagdirektører ved RHF-ene ville imidlertid ikke love en oppmykning av ordningen. Helseministeren ville på sin side ikke svare på spørsmålet om hvilke pasienter han mente skulle ha unntakslegemidler, som ikke får det i dag.

– Medieoppmerksomheten og ordskiftet viser at håndteringen av unntaksordningen setter Nye metoders legitimitet på prøve. Det er derfor viktig å finne en god løsning på dette spørsmålet. LMI vil derfor oppfordre komiteen til å benytte statsbudsjettet til å legge politiske føringer for pasienters mulighet til å få tilgang til legemidler som er til metodevurdering, uttalte Ulltveit.

Sykehus-belønning for utprøving
LMI oppfordrer dessuten komiteen om å be regjeringen fremskynde arbeidet med å la pasienters deltakelse i klinisk utprøving bli en del av finansieringssystemet for forskning i de regionale helseforetakene.

Bransjeforeningen erklærer seg imidlertid tilfreds med at Statens legemiddelverk har fått økte bevilgninger til å gjøre metodevurderinger, og at bagatellgrensen – herved kalt «fullmaktgrense» – heves fra 25 millioner til 100 millioner kroner.