– Det kan hende vi må se nærmere på regelverket, for det regelverket vi har i dag var skrevet for en verden der mangelsituasjoner ikke var et problem, sier Curida-sjef Leif Rune Skymoen om beredskapsproduksjon av legemidler. Foto: Lars Brock Nilsen

Curida-sjefen har tro på norsk beredskapsproduksjon

Leif Rune Skymoen tror det finnes gode muligheter for norskproduserte generiske legemidler når legemiddelmangelen rammer. Potensielt også under Curida-navnet.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Norsk beredskapsproduksjon av legemidler som det oppstår mangel på har vært et av mange forslag for å få bukt med den stadig økende legemiddelmangelen som rammer både Norge og verdenssamfunnet.

Tidligere har legemiddelprodusenten Curida gått i bresjen for at norske produksjonsfabrikker, inkludert Curida, kan kjøpe inn og lagre råvarer for å produsere opp viktige legemidler når det oppstår mangelsituasjoner.

Vil se nærmere på regelverket
– Hvordan tar deres forslag om beredskapsproduksjon hensyn til rettigheter og lisenser på legemidler det oppstår mangelsituasjoner på?

– Det må vi finne gode løsninger på, og vi har ikke alle svarene. Det kan hende vi må se nærmere på regelverket, for det regelverket vi har i dag var skrevet for en verden der mangelsituasjoner ikke var et problem. Nå er det et så stort problem at vi må tenke litt nytt. Vi har noen ideer på området, men det er noe vi må se nærmere på med myndighetene og andre aktører, sa daglig leder i Curida, Leif Rune Skymoen, da DM Pharma møtte han på Curida-fabrikken i Elverum tirsdag i forbindelse med statsministerens besøk.

– Lettere å finne løsninger
Skymoen poengterer at legemidlene det stort sett er mangel på i dag, er gamle legemidler som har gått av patent.

– Vi kan aldri gå i gang og produsere et nytt patentbeskyttet legemiddel. Da vil vi jo utfordre internasjonale patentsystemer, og det kan vi absolutt ikke gjøre. Men i 80-90 prosent av mangeltilfellene handler det om gamle og veletablerte legemidler der det kanskje finnes mange generiske varianter i markedet allerede. Da er det lettere å finne løsninger, og vi har som sagt noen tanker om det.

– Er det da snakk om å kunne lage sin egen generiske variant av et legemiddel? Hvem skal i så fall eie det?

– Det kan gå an, og nettopp det er noe man må diskutere og finne gode løsninger på.

– Kan det bli snakk om det første produktet under Curida-navnet?

– Gjennom vår forretningsmodell er vi per i dag en rendyrket produsent og leverandør av utviklingstjenester for våre kunder. Men hvis det er det som trengs for å få bukt med mangelproblemene i Norge, så la oss se på hvordan vi kan løse det. Under Curida-navnet eller noen andre sitt navn, sier Skymoen.

– Hvis dere skulle fått en større rolle i beredskapsproduksjon av legemidler, hvilken type preparater vil det kunne dreie seg om?

– For det første tenker jeg at behovet og preparatlista må komme fra helsemyndighetene og fra behovet til den norske befolkningen. Hvis vi ser på Curida i dag, er vi spesialister på flytende legemidler. Det er primært innen det segmentet vi er i nå. Men Curida er i rask vekst, så vi kan også tilby andre teknologier lenger frem i tid, sier Skymoen.

Curida-sjefen påpeker at den foreslåtte beredskapsmodellen også inkluderer andre norske produksjonsbedrifter, og ikke bare fabrikken i Elverum.

– Norge er ikke historisk sett et stort pharma-land, men vi kan lage de aller fleste typer legemidler her i Norge. Så det handler om å få tatt i bruk den produksjonskapasiteten vi har. Curida har sine teknologier og kan bruke andre teknologier over tid, og nå vil vi være en pådriver for at myndighetene skal ta oss og andre produksjonsbedrifter i bruk.

Powered by Labrador CMS